For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

RAPPORT: Faren er at vi ender opp med en innovervendt, interkommunal, kirkelig etat med konsulenter og prosjektmedarbeidere uten lokal forankring, engasjement eller autoritet, skriver Bård Norheim. På bildet ser vi utvalgsleder Morten Müller Nilssen overrekke rapporten om ny kirkelig organisering til kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum 7. april.

Prostifellesrådet kan ikke være navet i kirken

Å satse på prostifellesrådet som navet i kirken er et særdeles risikabelt prosjekt, særlig i en tid der Den norske kirkes rolle ikke lenger er like selvsagt som før.

Publisert Sist oppdatert

Den norske kirke har lange og sterke tradisjoner. Mange mennesker i Norge har et forhold til sin lokale kirke og lokale prest.

Samtidig er det selvsagte ved denne relasjonen i endring. Kirke og tro er ikke lenger noe man nødvendigvis arver, men i større grad noe man velger selv.

For å bli valgt av nye mennesker og nye generasjoner, må Den norske kirke være gjenkjennelig. Kirken må rett og slett være synlig for å være valgbar.

Powered by Labrador CMS