Debatt

GUDS ORD: Fremtiden er fortalt på forhånd. Gud gjør ikke noe uten å fortelle om det først (Amos 3,7), skriver Dagfinn Klund.

Protestantisk fortolkning av Bibelen

Publisert Sist oppdatert

De siste ukene har interessen for Bibelens profetier hatt en renessanse i Dagen. Og det er bra. Noen gir uttrykk for at profetiene er nær umulig å forstå. Jesus gir i Matt 24 et dytt i retning av at vi ikke skal være fornøyd med den tilstanden. Profetiene er gitt med den hensikt at de skal lede Guds folk gjennom gode og onde dager. Fremtiden er fortalt på forhånd. Gud gjør ikke noe uten å fortelle om det først (Amos 3,7)

På Noas tid ble samtiden informert og advart gjennom sitt båtredningsprosjekt. Menneskene kunne få vite om Guds hensikt hvis de selv ville.

Under jødenes ufrivillige opphold i Babylon ble Daniel informert gjennom syner og engler slik at de skulle se håp i fremtiden. Det ble lovet frigivelse fra fangenskapet og gjenoppbyggelse av Jerusalem samt en salvet, en fyrste som skulle gjøre mye. (Dan 9,24–27). Innelukke frafallet, forsegle synder, dekke over misgjerning, føre fram en evig rettferdighet, besegle syn og profet, salve et aller helligste og videre at den salvede skulle utryddes, stadfeste en pakt med mange samt bringe ofringene til en slutt. Hvem kan dette være? Jeg synes det passer best med Jesus Kristus.

Startpunktet på de 70 ukene er når befalingen om å gjenoppbygge byen Jerusalem i år 457 f.Kr. (Esr 7,7). Forut for dette hadde oppbyggingen av tempelet blitt startet. I profetisk sammenheng betyr som regel ett år en dag. (Es 4,6). Dan 8,26 refererer til «en fjern fremtid». Den lengste tidsperioden på 2300 dager ville i så fall betydd cirka seks–sju år. Det er ikke en fjern fremtid.

Tidsperioden på 69 profetiske uker (483 år) fra 457 f.Kr. strekker seg derfor fram til år 27 e.Kr. siden vi hopper over år 0. I år 27 ble Jesus døpt/salvet og den siste «år-uken» begynner. Jesus levde så 3,5 år fram til sin korsfestelse, til midt i «år-uken». Da skulle denne salvede stadfeste en pakt og gjøre slutt på ofringene. Pakten er troens pakt hvor vi ikke trenger å ofre dyr i tempelet for syndenes forlatelse, men at Jesus var Guds lam. Ofringene ble oppfylt av Jesus selv (Matt 27,51). Guds kjenner fremtiden til enhver tid.

Dette er en del av den historiske fortolkningsmetoden som var rådende i hele den protestantiske verden fram til futurismen og preterismen vant fram. Bibelens tekster kan ikke være i strid med seg selv. Da har vi misforstått noe.

Det tragiske var at samtiden ikke var klar over at Frelseren var midt blant dem. Grunnen var at de tenkte at Romerrikets undertrykkelse skulle opphøre ved den etterlengtede Messias. Det var den rådende teologien på den tiden. De ville tvinge ham til å bli Israels konge og derved å bruke sin guddommelige makt til å oppfylle deres ønske om frihet. Det er derimot kun Kristus som kan gjøre mennesker virkelig fri. Ingen kan tvinge Gud til å endre sitt forsett i dag heller.

Problemet for dem var at det ikke lå i Guds frelsesplan. Selv om de aller fleste trodde på forførelsen, var den ikke riktig. Derfor er Jesu første advarsel i Matt 24 mot forførelser viktig for oss i 2024 også. Guds ønske er at Jesus skal være vår himmelske konge og skal komme tilbake til denne jorden etter det endelige oppgjøret med djevelen og ta oss til himlenes rike så vi kan være sammen med ham for alltid.

Powered by Labrador CMS