Protestantisk fortolkning av Bibelen

De siste ukene har interessen for Bibelens profetier hatt en renessanse i Dagen. Og det er bra. Noen gir uttrykk for at profetiene er nær umulig å forstå. Jesus gir i Matt 24 et dytt i retning av at vi ikke skal være fornøyd med den tilstanden. Profetiene er gitt med den hensikt at de skal lede Guds folk gjennom gode og onde dager. Fremtiden er fortalt på forhånd. Gud gjør ikke noe uten å fortelle om det først (Amos 3,7)

På Noas tid ble samtiden informert og advart gjennom sitt båtredningsprosjekt. Menneskene kunne få vite om Guds hensikt hvis de selv ville.

Under jødenes ufrivillige opphold i Babylon ble Daniel informert gjennom syner og engler slik at de skulle se håp i fremtiden. Det ble lovet frigivelse fra fangenskapet og gjenoppbyggelse av Jerusalem samt en salvet, en fyrste som skulle gjøre mye. (Dan 9,24–27). Innelukke frafallet, forsegle synder, dekke over misgjerning, føre fram en evig rettferdighet, besegle syn og profet, salve et aller helligste og videre at den salvede skulle utryddes, stadfeste en pakt med mange samt bringe ofringene til en slutt. Hvem kan dette være? Jeg synes det passer best med Jesus Kristus.