Putin bygger opp murene Gorbatsjov rev ned

Tirsdag kveld døde Sovjetunionens siste president, Mikhail Gorbatsjov. Kontrasten til dagens russiske president Vladimir Putin er enorm.

Det er ikke mange mennesker forunt å få som ettermæle at de forandret historien. Men Gorbatsjov er en av dem som fullt fortjent nå får denne attesten. Han bidrag til indre reformer og fredelig sameksistens har hatt stor betydning.

Når vi i dag frykter hva som kan skje med de ukrainske atomkraftverkene, er det naturlig å minne om hvilken betydning Tsjernobyl-ulykken i 1986 fikk – også for den da ganske ferske sovjetiske presidenten. Det ble til overmål tydelig at det sovjetiske systemet ikke virket. Informasjon nådde ikke frem, eller ble skjult. Sendrektigheten og handlingslammelsen i både nødhjelp og gjenoppbygging hadde store menneskelige konsekvenser.

Gorbatsjovs svar ble legendarisk gjennom begrepene «glasnost» og «perestrojka», åpenhet og reformer. Men det var et kolossalt prosjekt presidenten hadde tatt på seg. Og gjennomføringen viste seg om mulig enda vanskeligere enn man kunne vente.

Kristeligt Dagblad gjengir et intervju Gorbatsjov ga til Global Viewpoint i 2005. Der fortalte han at planen var å la perestrojka utvikle seg over en 30-årsperiode. Men da ble han kritisert for å være for langsom. I stedet ble det motsatte som skjedde. «Sjokkterapi og kulturrevolusjoner gjør ethvert problem man allerede har verre», sa Gorbatsjov i det samme intervjuet.

Sovjetunionens brå oppløsning førte samfunnet ut i et uoversiktlig landskap. I Aftenposten fortalte prisvinnende korrespondent Helene Skjeggestad før jul sterkt om hvordan det russiske samfunnet har beveget seg med fremtidstro og håpløshet hånd i hånd i årene som har gått.

Når Gorbatsjov skal begraves, blir det antakelig uten vestlige ledere til stede. Det har sammenheng med innreiseforbudet. Om det hadde vært vestlige ledere til stede i begravelsen, kan vi være ganske sikre på at de hadde benyttet anledningen til å minne dagens president om det Gorbatsjov stod for.

Men for Putin og hans allierte står nok arven etter Gorbatsjov i et ganske annet lys. For en som ser på oppløsningen av Sovjetunionen som det forrige århundres største geopolitiske katastrofe, er Gorbatsjov ingen helt.

Noen helt var han kanskje heller ikke, men han var en modig leder som tok noen kloke og viktige valg. Det er blant annet sterkt å lese hilsenen fra Tysklands president Frank-Walter Steinmeier.

«Tyskland er fortsatt takknemlig for hans avgjørende bidrag til tysk enhet», konstaterer Steinmeier. Gorbatsjov fortjener mye av æren for at gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland lot seg gjennomføre.

Desto tristere er det å lese det Steinmeier sier videre, om Gorbatsjovs fredsvisjon: «I dag ligger den visjonen i ruiner, ødelagt av Russlands brutale angrep mot Ukraina». Gorbatsjovs far var russisk, mens moren var ukrainer.

I Kristeligt Dagblads minneord blir det også løftet frem et sentralt poeng, som Gorbatsjov kom tilbake til flere ganger de siste årene. «Historiens gang er ikke fastlagt på forhånd. I enhver situasjon er det alternativer som ansvarlige politikere må forholde seg til.»

Det er sant, både på i storpolitikken og i det private. Vladimir Putin viser oss fra dag til dag hvor galt det kan gå når politiske ledere lar sine gode idealer vike til fordel for brutalitet og maktbegjær. Han vil bli husket i generasjoner for sine ugjerninger.

Gorbatsjov vil bli husket som en som ville gjøre godt, og som prøvde. Han var langt fra noen moderne vestlig leder, og gjennomføringen av prosjektet hans ble vanskeligere enn ventet.

Men han forandret historien til det bedre. Det kan inspirere oss alle.