Putins nyttige idioter?

Uttrykket «nyttige idioter» tilskrives ofte Vladimir Lenin som ledet den kommunistiske revolusjonen i Russland i 1917. Slik sett er uttrykket passende i en debatt om Russland, selv om Lenin neppe har brukt det.

Å være en nyttig idiot betyr å gi støtte til noe eller noen uten å ønske det og uten å innse det. Formuleringen er blitt brukt hyppig i en debatt om Konservativts forhold til krigen i Ukraina

I et stort innlegg reagerer Tomas Moltu, nestleder i partiet, sterkt på anklagen om at «Konservativt er ’nyttige idioter’» og «akkurat der hvor Putin vil ha oss». Han spør retorisk: «Hvorfor Dagen i det hele tatt slipper igjennom slikt sludder i spaltene er ganske uforståelig».

Til det siste er svaret at Dagen ønsker å ha åpne debattspalter. Vi stanser ikke innlegg som noen opplever som «sludder», men vi krever korrekte fakta og saklig argumentasjon.

Som en fløy i Rødt

Når det gjelder selve temaet – om Konservativt er Putins nyttige idioter – mener vi det er relevant å drøfte anklagen. Det skyldes at Konservativt har en retorikk om krigen som bare deles av en liten fløy i partiet Rødt.

I Dagen understreker Tomas Moltu at partiet aldri har «støttet Putins angrep på Ukraina» eller «noen gang gitt uttrykk for støtte til Putin». Det er bra så langt det rekker.

Men en slik forsikring utelukker ikke at Konservativt bruker argumenter som samsvarer med Putins ulike uttalelser.

Tvert imot gjør Moltu akkurat det. Derfor finnes det en reell fare for at Konservativt blir nyttige idioter for vår aggressive nabo i øst.

La oss trekke frem tre eksempler fra innlegget til Moltu.

Reell frykt for Nato?

Det er sentralt for Putin å påstå at angrepet på Ukraina skyldes en frykt for at landet ville bli en del av Nato. Dette perspektivet gir Moltu full støtte ved nærmest å harselere over de som «ikke forstår at Russland oppfatter det som en trussel at Ukraina skal bli en del av Nato».

Å forstå Russlands perspektiver er ikke det samme som å forsvare Putins krig. Men når Konservativt også bastant fastslår at krigen «kunne vært unngått», er en nærliggende tolkning at Nato og Vesten gis noe av ansvaret for krigen. Det mener vi er uheldig.

Det er ikke gitt, slik Konservativt synes å forutsette, at Putin dypest sett ønsker fred – og bare stiller rimelige krav for å la Ukraina være i fred. Et sentralt element i Russlands propaganda er å fremstille krigen som et resultat av vestlige provokasjoner.

Vi tror ikke Konservativt bør tegne et tilsvarende bilde.

Krigshissende Nato?

Konservativt beskriver både USA og Nato som krigshissende. Dette er en retorikk vi er kjent med fra den politiske venstresiden og som vi er forundret over at Konservativt benytter.

Vi kan vise til at Moltu antyder at «det er krefter i USA som har interesser i konflikten mellom Ukraina og Russland». Han hevder, som Putin, at disse kreftene ønsker et «svekket Russland». I tillegg skriver han om «en total fiasko i Afghanistan, og en meningsløs bombing av Libya».

Det er greit å kaste et etterpåklokt og kritisk blikk USAs involvering både i Afghanistan og Libya. Men det er likevel uheldig at Moltu bruker sterkere ord om at Nato fjernet disse diktatoriske regimene enn om Putins blodige angrep på Ukraina.

Lettvint om fredsforhandlinger

Vi mener også at Konservativt uttrykker seg for lettvint om fredsforhandlinger.

Moltu skriver at «Konservativt har forstått det andre politiske partier ikke ennå har forstått» og fastslår: «Konflikten i Ukraina kan kun løses ved forhandlinger». Men i denne sammenheng er «konflikt» feil ord. Vi står overfor en angrepskrig startet av Russland.

Konservativt er ikke alene om å se verdien fredsforhandlinger. Problemet er at disse ikke kan føre frem så lenge Russland fastholder helt uakseptable krav. Og det har Putin gjort før krigen, i forbindelse med krigen og under krigen.

Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, skrev for noen uker siden i Aftenposten at de som tar til orde for fredsforhandlinger ikke tar høyde for at «Russlands eget forhandlingsforslag innebærer ukrainsk kapitulasjon og underkastelse».

I en slik situasjon vil en etterlysning av forhandlinger oppfattes som en støtte til den aggressive part. Særlig når Konservativt ikke i klartekst ber Russland om å avslutte angrepskrigen.

Ukraina fortjener støtte

Vi erkjenner at det finnes mange ulike perspektiver og analyser av krigen i Ukraina. Bildet er komplekst og sammensatt. Da kan det være fortjenestefullt å løfte frem alternative perspektiver slik Konservativt åpenbart gjør.

Likevel er vår vurdering at bildet partiet tegner av realitetene både er ensidig og selektivt.

Det betyr ikke at vi tviler på at Konservativt har gode intensjoner, nemlig et ønske om fred.

Likevel vil vi anbefale partiet å gjennomtenke sin retorikk. Innlegget fra Tomas Moltu i Dagen 5. september inneholder mange prorussiske perspektiver. Noen av argumentene er som musikk i Putins ører og ligner på begrunnelsene som gjerne brukes av den ytterliggående venstresiden for å stanse all støtte til Ukraina.

Det mest sentrale for et parti med navnet Konservativt bør være å fastholde at Russlands krigføring er forkastelig – og at Ukraina derfor fortjener moralsk, humanitær og militær støtte.