Rå og brutal maktkamp i KrF
Det må være lov å si at Hareide ikke snakker særlig pent om dem som vil samarbeide med dagens regjering, samtidig som han feller en hard dom over det ikke-sosialistiske samarbeidet han selv har vært en viktig del av i mange år.
Det er unntakstilstand i KrF. Knut Arild Hareide vil søke regjeringsmakt sammen med Ap og Sp med SV på vippen som parlamentarisk støtteparti. De to nestlederne i partiet vil forhandle med dagens regjering som KrF har samarbeidet godt med de siste fem årene.
Flertallet i stortingsgruppen og trolig flertallet blant velgerne på Sør- og Vestlandet, der KrF har sine stortingsmandater deler trolig nestledernes syn. KrF har aldri samarbeidet rikspolitisk med sosialistiske partier om regjeringsmakt.
Annonse
Hareides forsøk på å kuppe partiet, tror jeg, savner paralleller i norsk politikk. KrF har alltid vært sammensatt av ulike sosiale grupperinger. En viktig oppgave for en leder i KrF er til enhver tid å samle partiet. Det Hareide nå driver på med er å splitte partiet.
Han har uttalt «at hovedutfordringen er å få nye KrF-velgere ikke lojalitet blant dagens velgere». Jeg mener partiet har minst to hovedutfordringer både å beholde dagens velgere og skaffe seg nye velgere.
Man legger nå opp til en åpen, ærlig og demokratisk debatt innad i partiet fram mot det ekstraordinære landsmøtet 2. november. Partilederen får ikke lov til å reise rundt til lokal-lagene alene.
En av nestlederne skal alltid være med. Det hører med i bildet at det samtidig foregår en intens kampanje for å verve nye medlemmer og at disse nye medlemmene deltar aktivt i prosessen med utvelgelse av delegater til det ekstraordinære landsmøtet.
De to nestlederne mener at KrF vil få mer gjennomslag i en Solbergs flertallsregjering enn i en Støre-regjering avhengig av støtte fra SV. Jeg er enig i at dette Regjeringens nylig fremlagte statsbudsjett er et godt utgangspunkt for forhandlinger. Jeg viser blant annet til at årets statsbudsjett har et historisk høyt nivå på bistandsbudsjettet.
I en kronikk i VG 13. oktober skiver blant annet Hareide: «Retningsvalget for KrF er for viktig til at det skal reduseres til et spørsmål om hvem som skal være statsminister i Norge. For meg handler det om hva slags samfunn vi vil ha. Om kampen for et varmere samfunn.» Man kan være fristet til å spørre Hareide om han mener at de to nestlederne ikke vil arbeide for et varmere samfunn.
Det foregår nå en rå maktkamp i KrF. Finurlige debatt-teknikker blir brukt. Jeg kan sitere fra Hareides kronikk i VG 13. oktober: «For meg er dette et verdivalg. Tilliten mellom folk. At vi som er politikere har et ekstra ansvar for ikke å bidra til å sette grupper opp mot hverandre. Hvordan vi snakker om hverandre. Det handler om vi skal ha et raust ‹vi› eller fryktende ‹vi›.»
Det må være lov å si at Hareide ikke snakker særlig pent om dem som vil samarbeide med dagens regjering, samtidig som han feller en hard dom over det ikke-sosialistiske samarbeidet han selv har vært en viktig del av i mange år.
