Radikal kjønnsideologi: Nå må vi reise oss for barna

Prideideologien / skeive teorier / foreningen Fri med faglig støtte fra organisasjonen «rosa kompetanse» har i dag åpen tilgang i våre skoler og barnehager med sine radikale kjønnsideologier til følsomme barnesinn.

Det synes som om foreningen Fri (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) sitt mål er å skape en pedagogikk og en skole som bryter med trygge, veletablerte normer for kjønn og seksualitet, og ønsker å definere kjønn ut fra barnas skiftende følelsesliv.

Det er nøden for barna, de svakeste og mest forsvarsløse blant oss, som gjør at jeg velger å skrive dette oppropet! Det blir feil å skulle tie og samtidig se på hvordan politiske myndigheter og lovgivende organer applauderer og støtter liberale kjønnsideologier som mer og mer vinner innpass i barnehager og skoler, og som preger barna med tanker, argumenter, språk og refleksjoner, som de ut fra sin biologiske alder umulig kan ta inn over seg og forstå rekkevidden av.

Barn er barn, de er avhengige av ansvarsfulle, trygge voksne rundt seg og har ingen mulighet til å se konsekvensene av slike valg.

Anne Kalvig var blodraud feminist og åtvara mot å lytte til «kristen-reaksjonære». Så kom transdebatten

Spesielt i farvannet av den nye læreplanen som trådte i kraft i 2020 fylles nå barnehager og skoler med foreningen Fri sine kjønnsforvirrende budskap, med finansiering fra myndighetens side gjennom barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) og med faglig innhold utarbeidet av rosa kompetanse.

Barn motiveres og engasjeres sammen med sine lærere til å skape egne prideparader og å delta i voksnes parader med alt hva det inneholder av forvirrende seksuelle appeller og uttrykksmåter (perversiteter). Barn har ikke samtykkekompetanse og vi må beskytte dem for den påvirkningen de utsettes for!

Foreningen Fri kjemper for å innføre et tredje kjønn i lovverket, noe som helt mangler biologisk eller vitenskapelig begrunnelse. Flere lærebøker innen naturfag/samfunnsfag revideres med den hensikt å formidle et liberalt syn på kjønn helt ned til de første klassetrinn. Barn lærer at det er deres egne tanker og følelser som er bestemmende for hvem du er og for de valgene du tar. «Du kan jo være at du er født i feil kropp».

I Aschehougs lærebok «Solaris» for 3.–4. klasse leser vi: «Du kan bli kalt han, hun eller hva du vil. Du bestemmer selv hva du vil bli kalt». Med andre ord: Det er helt normalt om en gutt som i dag føler seg som gutt om noen dager føler seg som jente, eller omvendt. Og det er heller ikke noe i veien for at barnet kan ha flere kjønn. Kjønnet blir flytende og ervervet, grunnleggende biologisk kunnskap settes ut av kraft.

Mange barn/tenåringer oppfordres til å utforske eget kjønn og informeres om de muligheter som finnes for kjønnskorrigerende og medisinsk behandling, herunder hormonbehandling og pubertetsblokkere.

Er teologien heilt hjelpelaus i møte med transdebatten?

Om ikke dette reverseres, vil vi med stor sannsynlighet de nærmeste årene oppleve ungdommer med større traumer og psykiske belastninger enn vi ser i dag. Hjelpeapparatet vil trolig ikke makte å fange opp alle, med det resultat at flere ikke vil få den hjelpen de har krav på. Trolig vil noen utvikle suicidale tanker og atferd da de vil få store problemer med å akseptere sin nye kropp og kjønn. Identitetskriser vil oppstå, og flere ungdommer vil angre behandlingen og ønske den reversert.

I våre naboland Sverige og Danmark ser vi nå tydelig denne reverseringstrenden og myndighetene der fraråder ungdommene kjønnskorrigerende behandling. Mens vi her i landet fortsatt gir grønt lys og kjører på.

Flere og flere transpersoner står fram og forteller om anger. De forteller at store ressurser var tilgjengelig da de ønsket å endre kjønn, mens de plutselig sto alene når de søkte hjelp i etterkant da de ønske om å komme tilbake til sitt medfødte kjønn. Voksne er tross alt barnas forbilder, barn er nysgjerrige og sluker lett det som fortelles dem. Hvordan kan barn fra førskolealder og fram mot tenåring selv kunne vurdere dette? Etiske leveregler og tradisjonelle trygge rammer brytes ned og samfunnet blir normløst.

Jesus sier klart: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til» Han tok dem inn til seg og velsignet dem.

Hvor lenge skal vi opptre passive og se på de «overgrep» som gjøres mot de minste blant oss? Et samfunns kristne og etiske verdier og normer elimineres og erstattes med et «har du lyst, har du lov»-syn. Tilsynelatende godt kamuflert av argumentene om kjærlighet, respekt, toleranse og mangfold. Da vil jeg komme med et motspørsmål: Hvilken kjærlighet, hvilken toleranse og hvilket mangfold?

Dessverre våger mange av oss ikke å stå fram med våre meninger av frykt for negativ respons i form av sosial utestengelse, bli «satt i bås», tape ansikt og frykt for å miste jobben. Noen har opplevd å bli stemplet som homofob/homohater når de ytrer sin mening og fremmer motargumenter. Sak og menneskesyn kobles bemerkelsesverdig raskt sammen.

Og spesielt om man har et kristent livssyn og har Guds ord i Bibelen som veiviser, er piggene raskt ute. Det pekes på Jesu sine ord om nestekjærligheten og at man umulig kan eie denne i og med «dømmende uttalelser» på mennesker med andre meninger og annet ståsted.

Da undrer jeg meg: Det faktum at man er uenig i sak, ideologi og tro er vel ikke ensbetydende med at man ikke kan respektere hverandre og være glad i hverandre som medmennesker. Er det ikke nettopp dette som er toleranse og respekt? Det må være mulig med saklig og konstruktiv debatt om disse emner uten å hetse hverandre.

Marcus (23) er transperson, men boikotter Pride: – Det finnes bare to kjønn

Vi kan ikke lenger nikke samtykkende og se på at prideideologien med foreningen Fri og deres støttepartnere vinner innpass i skoler og barnehager. Nå må vi som foreldre, foresatte og besteforeldre rope et varsku og reise oss sammen, uansett livssyn og tro, for å forsvare våre barn/barnebarn og vårt samfunn fra forvirrende og destruktive lærer. Det er galskap den påvirkning og det stress som barna våre nå utsettes for!

I vår kjente dikterhøvding Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» fra 1937, står de legendariske og kjente ordene: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.»

Barna blir offer for en gruppes radikale kjønnsideologier, som har som mål å bryte med samfunnets grunnleggende normer og verdier. Verdier som vi med korset i flagget og med et kristent verdigrunnlag og grunnlovsvedtak har bygget vårt land på i århundrer. I Markus 3,24 står det: «Det rike/nasjon som forlater sin forankring vil komme i strid med seg selv.»

Endelig en fornuftens stemme i trans-debatten

Barn trenger forutsigbare rammer rundt sin hverdag og sine liv. De trenger trygge voksne som forbilder, som er med på å skape og tilrettelegge for deres barndom og oppvekst. Må de få lov å være barn så lenge deres alder tilsier det!

Snakk gjerne med barnet om disse emnene. Sett deg inn i deres skolehverdag, miljø og lærebøker og still gjerne spørsmål til lærerne og fagpersoner. Snakk med andre foreldre/besteforeldre. Mobiliser! Dann gjerne samtalegrupper og oppmuntre hverandre til å stå på for barnas beste.

Stiftelsen morfarbarn.no sitter på masse nyttig og saklig informasjon om disse emner og er en nyttig og inspirerende støttepartner. Likeså foreningen foreldre.net. Bruk dem med fordel for å tilegne deg mer kunnskap.

Mitt inntrykk er at store deler av landets befolkning har respekt for og tror på det som så tydelig sies i Bibelen i 1. Mosebok: «Så skapte Gud mennesket i sitt bilde. I Guds bilde skapte han det. Til mann og kvinne skapte han dem.» Altså til to kjønn!

Svensk trans-kjendis tar oppgjør med helsevesenets kjønnsbehandling