Debatt
Ragnhild Aadland Høen har rett til å fortelle om sin tro
I Dagen 30. juni 2024 fortalte Ragnhild Aadland Høen om sin trosreise fra Den norske kirke til Den katolske kirke. Blant annet uttalte hun at måtte bli katolikk slik at barnebarna hennes kunne bli trygge som kristne, og at hun ikke regnet det som trygt å oppdra barna sine i Den norske kirke.
Hun fremholdt at det har vært en teologisk oppløsning i Den norske kirke, der det helt siden reformasjonen er blitt mindre og mindre igjen av det innholdet i troen som en opprinnelig fikk overlevert. Hun fortalte også at ingen andre trossamfunn var aktuelle for henne.
Aadland Høen arbeider som kommunikasjonsleder ved MF vitenskapelig høyskole, som utdanner mange prester, kateketer og diakoner til Den norske kirke. Lederen ved studentrådet ved MF, Natalie Woldengen, har stilt seg kritisk til uttalelsene (Vårt Land 4. juli).
I Vårt Land 11. juli (republisert på papir uten endringer 15. juli) uttaler advokat Andreas Holmsen-Ringstad at Høen «trolig har brutt lojalitetsplikten til sin arbeidsgiver» og at det er fare for identifikasjon med MF. (Han presiserer riktig nok at uttalelsene ikke bør få «noen større konsekvenser» for henne.)
Etter mitt syn undervurderer advokat Holmsen-Ringstad her noen viktige momenter:
MF er ikke underlagt Den norske kirke eller noe annet trossamfunn, men er en uavhengig vitenskapelig høyskole som skal utbre prinsippet om faglig frihet.
Det er heller ingen ting i artikkelen i Dagen som peker på arbeidsgiveren. At det er offentlig kjent at Høen er kommunikasjonsleder, kan vanskelig gi noe inntrykk av at MF står bak hennes meninger. Også ansatte i ledende stillinger har rett til å vitne om sin tro, selv om fortellingen innebærer kritikk av et trossamfunn.
Grunnloven beskytter ytringsfriheten ikke bare av hensyn til den som ytrer seg, men fordi vi alle har nytte av at det oppmuntres til at viktige spørsmål drøftes i en åpen og opplyst offentlig samtale.
Trosfrihet og ytringsfrihet
Aadland Høens fortelling om sin trosreise kan ikke gjengis uten hennes refleksjoner over hvorfor hun forlot Den norske kirke. Skulle hun ikke kunne beskrive sin trosprosess, ville hun reelt sett ikke kunne fortelle offentlig om sin tro. Det ville være et betydelig innhugg i hennes ytrings- og trosfrihet, som er vernet av Grunnloven og internasjonale menneskerettskonvensjoner.
Etter mitt syn er det klart at Ragnhild Aadland Høen ikke har brutt noen lojalitetsplikt mot MF ved å fortelle om sin begrunnelse for å konvertere til Den katolske kirke.
En tidligere versjon av dette innlegget ble sendt Vårt Land 12. juli og publisert på vl.no 13. juli, i papiravisen 18. juli. For ordens skyld nevner jeg at jeg fra 2024 er valgt inn i styret ved MF. Dette innlegget skriver jeg imidlertid som rettsforsker, og jeg uttaler meg på egne vegne.