Debatt
INTERN RASISME: Minoriteter diskriminerer også hverandre, ofte basert på stamme- og klansystemer fra opprinnelseslandene, skriver Almir Martin. Bydelen Grønland i Oslo (bildet) har en stor andel innvandrere, blant den største i landet.
Tore Meek / NTB
Rasisme, mangfold og en nyansert virkelighet
NRKs nylige reportasje om rasisme i Drammen maler et bilde av Norge som et land preget av fordommer og diskriminering. Som tidligere mangfoldsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ser jeg et behov for å nyansere dette bildet og belyse aspekter som ofte overses i rasismedebatten.
La oss være klare: Rasisme eksisterer i Norge, som det gjør overalt hvor mennesker bor. Vi er skrudd sammen med en vi-og-dem-tankegang som har vært avgjørende for vår overlevelse gjennom historien. Men i dagens samfunn, hvor likestilling og inkludering står sterkt, er dette mønsteret ikke lenger en nødvendighet – snarere et hinder. Likevel må vi være forsiktige med hvordan vi fremstiller rasisme i Norge, for virkeligheten er mer kompleks enn mange ønsker å anerkjenne.
Norge: et av verdens mest tolerante land
Norge rangeres konsekvent som et av verdens minst rasistiske land. Forskning fra World Population Review plasserer Norge på en imponerende fjerdeplass når det gjelder toleranse og inkludering, til tross for flere tiår med høy innvandring – en utvikling som i mange andre land har ført til økt fremmedfrykt og polarisering.
