Raymond Bjuland: I mitt innlegg skriver jeg ikke om generalsekretærens avgang

Jeg ønsker å takke Sanna, Uglem, Johansen og Vågen for innlegget i Dagen 18. mai, med overskriften «Hva ligger bak Raymond Bjulands svar?». Det gir meg anledning til å utdype og presisere noe av det jeg sa om Misjonssambandet og veien videre.

Hva ligger bak Raymond Bjulands svar?

Innledningsvis er jeg glad for at dere presiserer at dere ikke skriver et partsinnlegg, men at dere gir uttrykk for spørsmål jeg vet mange, både i og utenfor Misjonssambandet, sitter med. Når dere i tillegg presiserer at grunnen til at dere skriver er en dyp bekymring over veien videre, tror jeg dere taler på vegne av oss alle.

Jeg vil også innledningsvis takke for at dere har registrert de signalene jeg har gitt omkring viktigheten av en åpen og transparent kultur, og at det å ha et lederskap som kan lytte til erfaringer i organisasjonen og møte ulike mennesker på en god måte, er avgjørende og noe vi alle er enige om.

Jeg ber om å bli trodd på at dette har vært og vil være det viktigste for meg med tanke på det som nå vil få fokus framover i Misjonssambandet. Hvis dere leser innlegget mitt nøye, erkjenner jeg at vi i Misjonssambandet ikke har vært gode nok her. Når jeg sier vi, så mener jeg organisasjonen.

Når jeg sier at vi ikke har vært gode nok, må jeg samtidig understreke at det gjøres mye godt arbeid på mange plan i Misjonssambandet. Mange skal ha takk for den flotte innsatsen dere legger ned som frivillige eller ansatte i organisasjonen vår.

Mitt fokus er og har vært på organisasjonen Misjonssambandet, og det lederansvar vi har med tanke på å løse de krevende utfordringene organisasjonen har stått i over lengre tid. I mitt innlegg har jeg ikke hatt noe personfokus, men har rettet blikket mot fire forhold: (1) Organisasjonens utfordringer, (2) lederansvaret, (3) behovet for å erkjenne problemet og (4) veien videre.

I mitt innlegg skriver jeg med andre ord ikke om generalsekretærens avgang. Jeg skriver om Misjonssambandet og vår felles utfordring som organisasjon, og det lederansvaret hovedstyret har i denne sammenhengen.

Når det gjelder generalsekretærens avgang, er det avgjørende viktig for meg at den omtales med de rette ordene. Generalsekretæren sluttet 15. mai på basis av en felles (omforent) avtale mellom han og hovedstyret.

Det innebærer en enighet mellom partene. Jeg vil derfor på det sterkeste presisere nettopp dette poenget, at avtalen bunner i en felles enighet mellom partene.

Nå er det kjent at et mindretall i styret ikke ønsket denne avtalen, men heller ikke det rokker ved faktum, nemlig at partene ble enige om avtalen. Den ordbruken som Sanna, Uglem, Johansen og Vågen bruker omkring omstendighetene, er derfor misvisende, og et narrativ jeg ønsker å korrigere ved å vise at det faktisk foreligger en avtale mellom to parter.

At et mindretall har signalisert at de ikke stilte seg bak avtalen, endrer ikke det klare faktum at styrets vedtak er i samsvar med flertallets votum. Slik er det alltid med beslutninger i kollegiale organer. Det er derimot unormalt at dissenser flagges og diskuteres eksternt.

I innlegget blir det hevdet at jeg har forsøkt å dekke over dissens i styret. Det har jeg på ingen måte gjort. Jeg har gitt det svaret som det er gitt min rolle å måtte uttrykke, nemlig det som er formelt riktig.

Det formelt riktige er at hovedstyret som organ står bak avtalen. Noe annet kunne jeg ikke si, og det er også nå, etter at mindretallet har tilkjennegitt sitt avvikende ståsted, formelt og reelt riktig at det er styrets vedtak. Det er slik at hovedstyret står bak avtalen.

Men nettopp for ikke å fortegne en situasjon som har vært vanskelig, sa jeg tydelig til pressen at det hadde vært store og vanskelige drøftinger i hovedstyret. Det ville derimot vært helt uakseptabelt om jeg hadde omtalt innhold fra interne drøftinger i styret.

Ola Grytten om NLM: – Nesten utrolig at lederne går ut sånn

Mitt svart på dette har jeg fått bred støtte for blant annet hos tidligere formenn av hovedstyret og av professor Ola Grytten i Dagen 16. mai. For meg handler dette om rolleforståelse når en deltar i styrearbeid, og jeg ber om at det ikke tillegges meg motiver jeg ikke har. Jeg har ikke forsøkt å tildekke noe som jeg burde omtalt offentlig. Jeg har forholdt meg til styrets vedtak og ordinære prinsipper for styrebehandling.

Så har jeg forståelse for at mange ønsker dypere innsikt i begrunnelsen utover det som er sagt i media allerede. Når to parter i et arbeidsforhold inngår en avtale, er det også vanlig at en slik avtale gir noen rammer for hva som kan sies.

Det kan dessverre brukes til å tegne et bilde av noe som ikke tåler dagens lys, eller et uttrykk for en kultur som ikke ønsker å være åpen og transparent. De to spørsmålene som Sanna, Uglem, Johansen og Vågen konkret ber om svar på i slutten av sitt innlegg har jeg stor forståelse for blir reist. Grunnen til at jeg ikke kan besvare dem slik de og mange ønsker, er fordi jeg da vil gå inn på innhold i avtalen som også av hensyn til den ansatte er avtalt begrenset offentlig omkring.

Øyvind Åsland uttrykte i pressemeldingen som kom i denne forbindelse at han har erfart samarbeidsproblemer med hovedstyret. Det har han hatt anledning til å uttrykke, og det er en gjensidig erkjennelse.

Jeg har på den andre side pekt på hovedstyrets overordnede ansvar for organisasjonen og tiden framover, der en totalvurdering ligger til grunn. Utover dette kan jeg dessverre ikke gå inn i flere detaljer. Det har sin naturlige forklaring i at dette er en personalsak.