Refleksjoner i en vond tid for NLM

Jeg har vært medlem i NLM over mange år. Dette er en organisasjon jeg i alle disse årene har vært glad i og har delt dens visjon og oppdraget «Verden for Kristus».

De siste par årene har det imidlertid skjedd en endring i dette tjenestefellesskapet som gjør meg vondt og som har flyttet fokus fra det egentlige oppdraget. Noe kom inn som tidligere var ukjent for oss vanlige «misjonsfolk». Gjennom mediene fikk vi høre om varslinger mot personer i ledelsen av organisasjonen og påpekninger fra Kontrollkomiteen om at noen saker ikke var tilstrekkelig håndtert fra Hovedstyrets side.

Etter hvert kom innlegg i mediene hvor det ble brukt harde ord og karakteristikker. Dette eskalerte etter hvert og førte til stor aktivitet i både trykte og sosiale medier. Vi kunne lese at flere hadde opplevd å ikke bli møtt eller forstått av sine ledere og derfor sendte varsling om dette til Hovedstyret. Jeg kjenner ikke enkeltsaker, men vil tro at dette er saker av ulik karakter.

Jeg har også fått forståelse av disse personene har hatt og fortsatt har det vondt. Ydmykhet eller innrømmelse av feil fra de det har vært varslet mot ser imidlertid ut til å ha vært fraværende. At disse sakene kom i mediene forstår jeg kom som et resultat av manglende eller mangelfull behandling i organisasjonen.

Personalleder om de ansatte i NLM: – Sjokk, sinne og uvisshet

Sist uke kom så meldingen om at generalsekretæren skulle fratre med virkning fra 15. mai. For de aller fleste kom nok dette som en stor overraskelse. Det som så skjedde var at den ene etter den andre av ledere og støttespillere sto fram og kritiserte vedtaket som Hovedstyret hadde gjort. Etter hvert kom det også fram at det var dissens i Hovedstyret med et flertall og et mindretall. Omtrent samtidig gikk mindretallet ut og tilkjennega sin uenighet.

Det er på bakgrunn av det jeg har lest og hørt de siste par årene, og spesielt den siste tiden, at jeg har gjort meg noen refleksjoner.

Dette vedtaket er gjort, slik jeg har forstått det, etter mange runder med samtaler og innspill fra mange. At vedtaket ble gjort med et flertall og et mindretall gjør ikke vedtaket mindre gyldig. Det må alle avfinne seg med og forholde seg til – både ansatte og styremedlemmer. Vedtaket er gjort av et demokratisk valgt styre, valgt av organisasjonens øverste organ: Generalforsamlingen.

At noen er uenig, er forståelig, men å målbære dette i mediene mener jeg må være direkte illojalt mot det styret som er valgt til å styre organisasjonen mellom generalforsamlingene. Jeg mener disse som nå har «luftet» sin uenighet skal tenke seg om en gang til. Dersom de har problemer med lojalt å følge de vedtak som gjøres, er det tid for en realitetsorientering. Er de der de ønsker – og bør – være?

Så langt jeg har forstått, er det som resultat av påpekninger fra Kontrollkomiteen og erkjennelsen av at varslingssaker ikke har fått en god nok behandling, opprettet et internt varslingsutvalg med medlemmer fra ledergruppa og en representant fra medarbeiderforeningen. Her vil det raskt kunne stilles spørsmål om habilitet når varslingene er rettet mot noen i ledergruppa.

Mitt forslag er at Kontrollkomiteen i stedet får utvidet sitt mandat til også å omfatte slike saker. De som sitter der er valgt av og skal rapportere til Generalforsamlingen. De har allerede en kontrollfunksjon opp mot Hovedstyre og administrasjon. Her bør det ikke kunne reises spørsmål om habilitet.

Et annet poeng i Kontrollkomiteens rapport, er en for nær relasjon mellom Hovedstyret og deler av administrasjonen i hovedkontoret. Det er selvsagt ikke ulovlig å ha et nært forhold mellom den øverste ledelse og hele/deler av Hovedstyret. Det man da må være veldig bevisst, er hvilken rolle den enkelte har i styresammenheng kontra utenfor styret. Det er lett at for tette relasjoner privat setter spørsmålstegn ved habilitet i enkeltsaker.

Han er pressekontakt for NLM-styret, men vil ikke stille til muntlig intervju

Nå er det tid for å bygge bro og hele en organisasjon som lider. Vi trenger å flytte fokus mot visjonen organisasjonen ble startet på. Til det må den harde ordbruken legges vekk og arbeidet med å bygge opp den respekt som gjør at vi igjen kan legge all vår innsats inn på kallet om å gjøre alle folkeslag til Jesu disipler.

Her tenker jeg både på dem som over kortere eller lengre tid har opplevd det de selv kaller maktmisbruk fra ledere og ikke bli hørt av Hovedstyret. Her tenker jeg også dem som nå føler utrygghet for egen framtid i organisasjonen og tap av en sjef de har satt pris på. Alle disse trenger å bli sett og oppleve omsorg. Denne omsorgen bør også omfatte den fratrådte generalsekretæren.

Den tidligere økonomilederen i NLM, Birger Helland, er av Hovedstyret spurt, og har sagt «ja» til å påta seg denne midlertidige oppgaven fram til ny, fast generalsekretær er på plass. Jeg har hatt gleden av å samarbeide med ham i flere utvalg og komiteer tilbake i tid. Slik jeg lærte Helland å kjenne fra hans tid i hovedadministrasjonen, er han et godt valg til denne oppgaven. Han kjenner organisasjonen godt etter å ha hatt sin tjeneste der i mange år. Han må få noe tid til å sette seg inn i dagens situasjon og bli kjent med staben i hovedkontoret. Til det trenger han positivt bidrag fra alle dem han skal jobben sammen med.

Vi som tilhører «fotfolket» i NLM har nå, mer enn noen gang, en oppgave med å be for den perioden vi går inn i.

Be om at motsetninger og sår kan leges. Be om at gjensidig respekt og gode samarbeidsforhold kan etableres på tross av ulike synspunkter. Be for alle medarbeidere i hele organisasjonen. Be spesielt for Birger Helland og at han må få klokskap til å lede medarbeiderne både i hovedkontoret, ute i regionene og ute på misjonsfeltene. Be for Hovedstyre og Kontrollkomite.

Be også om at vi får en generalforsamling i sommer med gode samtaler om det arbeidet som vi står sammen om.