Reformen vi ikke trenger

Når regjeringen nå sender sitt forslag til søndagsåpne butikker ut på høring, handler det om en lovendring svært få vil tjene på, og som folk flest ikke vil ha. Ifølge en meningsmåling gjort rett før nyttår sier 62 prosent av de spurte nei takk.

Endringen begrunnes med frihet og likhet. Regjeringen vil gi folk større frihet til å handle når de vil og næringslivet mer like konkurransevilkår.

«Tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkenes åpningstider», argumenterer kulturminister Thorhild Widvey (H). Men er det nå så sikkert, dét? Kan det ikke like godt tenkes at man setter i gang en uønsket kjedereaksjon, fordi det blir vanskelig for de ulike aktørene å holde lukket hvis noen først åpner? Da vil det ikke i første rekke være etterspørselen som driver butikkdørene opp, men bransjens opplevelse av at det er umulig å la være. Det er beklagelig at regjeringen ikke tar bransjens tydelige melding til etterretning: Dette er ikke ønsket. Både NHO og arbeidsgiverorganisasjonen Virke går imot. Søndagsåpne butikker er negativt for storparten av næringen, som allerede er presset på marginene og advarer mot mindre inntjening. Dermed må kundene belage seg på dyrere varer. Handel og kontor advarer også mot smalere tilbud til forbrukerne, sterk sentralisering og mer makt til kjøpesentrene til å definere åpningstider. Også miljøbevegelsen har kastet seg inn i kampen og advarer mot økt forbruk og økte utslipp. Kirken gjør likedan. Biskop Halvor Nordhaug varsler kirkelig mobilisering i Dagen lørdag.