Reformen vi ikke trenger
For alle regjeringer må målet være å legge grunnlag for gode fremskritt til samfunnets beste. Søndagsåpne butikker er neppe et fremskritt. Ikke er det lett å finne argumenter for at det er til samfunnets beste heller.
Når regjeringen nå sender sitt forslag til søndagsåpne butikker ut på høring, handler det om en lovendring svært få vil tjene på, og som folk flest ikke vil ha. Ifølge en meningsmåling gjort rett før nyttår sier 62 prosent av de spurte nei takk.
Endringen begrunnes med frihet og likhet. Regjeringen vil gi folk større frihet til å handle når de vil og næringslivet mer like konkurransevilkår.
Annonse
«Tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkenes åpningstider», argumenterer kulturminister Thorhild Widvey (H). Men er det nå så sikkert, dét? Kan det ikke like godt tenkes at man setter i gang en uønsket kjedereaksjon, fordi det blir vanskelig for de ulike aktørene å holde lukket hvis noen først åpner? Da vil det ikke i første rekke være etterspørselen som driver butikkdørene opp, men bransjens opplevelse av at det er umulig å la være. Det er beklagelig at regjeringen ikke tar bransjens tydelige melding til etterretning: Dette er ikke ønsket. Både NHO og arbeidsgiverorganisasjonen Virke går imot. Søndagsåpne butikker er negativt for storparten av næringen, som allerede er presset på marginene og advarer mot mindre inntjening. Dermed må kundene belage seg på dyrere varer. Handel og kontor advarer også mot smalere tilbud til forbrukerne, sterk sentralisering og mer makt til kjøpesentrene til å definere åpningstider. Også miljøbevegelsen har kastet seg inn i kampen og advarer mot økt forbruk og økte utslipp. Kirken gjør likedan. Biskop Halvor Nordhaug varsler kirkelig mobilisering i Dagen lørdag.
En gruppe som dessuten har grunn til å protestere og som allerede har gjort det høylytt er butikkenes ansatte. De har allerede en svært ukurant arbeidstid, og vil få det enda verre hvis heller ikke søndagen er skjermet. Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) har et viktig poeng når hun påpeker at det å gjøre søndagen til handledag, ikke har noe med frihet å gjøre. Hun mener forlaget vil ramme 370.000 ansatte i varehandelen og deres familier.
Sjelden har det vært enklere å finne motargumenter enn i denne saken. Som kristne er det likevel argumentet om verdien av helligdagsfreden som veier tyngst. Vi må likevel innse at dette argumentet stamper i motbakke i et stadig mer sekulært og pluralistisk samfunn. Vi ser også at det er blitt svekket av at mange grupper allerede arbeider på søndagen.
Målet er ikke et samfunn hvor ingen jobber på søndager. Mange viktige samfunnsfunksjoner må opprettholdes. Også for Dagen er det for eksempel nødvendig at det er folk på desken og på trykkeriet søndag for at avisen skal komme ut mandag morgen.
Når vi likevel advarer mot søndagsåpne butikker, er det fordi det vil gjøre noe med hele mentaliteten i samfunnet hvis skillet mellom helg og virke viskes enda mer ut. Vi tror mennesket har godt av en hviledag, en annerledes dag der pulsen senkes og der vi kan ta oss av familiene våre. For mange av oss vil det også være den dagen i uken der vi kommer sammen i kirker og bedehus.
