Regjeringen går rett i strupen på friskolen

I forbindelse med høstens budsjettbehandling, og håndteringen av tiltak for å imøtekomme utfordringer ved de pågående krisene, har regjeringen fått mye kritikk for at den ikke holder løfter fra Hurdalsplattformen og valgkampen.

Men på et område har de holdt lovnadene sine og gjort noe konkret veldig raskt: Privatskolesektoren. Fredag før jul sendte departementet ut et høringsdokument med forslag om å «fjerne adgangen til å få godkjent private profilskoler og yrkesfagskoler, og forslag om å endre dagens friskolelov til en privatskolelov».

Ny forskning: Skolevalg viktig for om unge blir bevart i troen

Dette er altså det første konkrete politiske utslaget etter at Arbeiderpartiets landsmøte denne våren vedtok en rekke innstramminger på friskoleområdet. Det mest alvorlige tiltaket så langt er at Utdanningsdirektoratet midt i november fikk ordre om å fryse behandlingen av alle friskolesøknader.

Innstrammingen som foreslås nå, handler om en utvidelse av godkjenningsgrunnlaget for friskoler som ble foreslått av daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i 2015. Det åpnet for godkjenning av skoler som, i likhet med idrettsgymnaser, kunne ha spesialfokus på for eksempel realfag.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) begrunner det nye lovforslaget slik i en pressemelding: «Vi ønsker å stoppe privatiseringen av skolen som Solberg-regjeringen stod for, og foreslår nå en ny privatskolelov som vil bidra til å bygge en sterkere offentlig fellesskole over hele landet».

I 2007 fikk den rød-grønne regjeringen Stoltenberg med seg Kristelig Folkeparti på et friskolekompromiss. Det skulle sørge for forutsigbarhet både for godkjenning og drift av friskoler. Når man inkluderer endringene fra Solberg-regjeringen var det nærmest full politisk støtte til friskoleloven som har vært gjeldende fram til dags dato.

Bollestad ut mot Støres friskole-kutt: – Jeg blir sint

Men nå har altså de tidligere regjeringspartiene snudd om og pensjonert den 14 år gamle enigheten.

Departementet påpeker i høringsdokumentet at lovforslaget er en direkte oppfølging av Hurdalsplattformen. Og dersom besluttsomheten i regjeringen fortsetter med samme styrke, blir det ikke lenge før privatskoleloven får nye bestemmelser som vil gi «lokale folkevalgte» vetorett når det gjelder søknader om etablering av nye friskoler.

At det slås fast i høringsdokumentet at regjeringen ikke ønsker å stryke godkjenninger av allerede eksisterende skoler, er en mager trøst for Friskole-Norge. Lovendringsforslaget må uansett betraktes som et alvorlig tilbakeslag for de som ønsker en alternativ skolegang for sine barn. Forslaget peker i retning av tilsidesettelse av foreldreretten.

Friskole-rektorer varsler nedbemanning etter kuttforslag fra regjeringen

Tidligere generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Torgeir Flateby, forklarte foreldreretten slik i 2014: «Foreldreretten omtales (...) i menneskerettene som en rett innenfor undervisning og skolevalg fundert i foreldres religiøse, filosofiske eller moralske overbevisning. Den har et grunnlag i religionsfriheten og i vernet av retten til familieliv. På undervisningsområdet er med inkludert retten til å bestemme over barnas livssynsmessige oppdragelse.»

Vi vil advare regjeringen om at de må passe seg for å bli så opptatt av å levere politiske resultater at de kommer i konflikt Norges forpliktelser når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter.