Debatt
Regjeringen overser folkehøgskolenes samfunnsnytte
Iveren etter å få studenter raskt gjennom løpet og ut i arbeid, kan føre til at vi mister enda flere studenter enn i dag. Det kan bli dyrt både for den enkelte og for samfunnet.
Nylig foreslo regjeringen en forenkling av opptakssystemet for høyere utdanning. Det medfører store endringer. Elever på folkehøgskolene har til nå fått to tilleggspoeng for gjennomført skoleår. Disse mister de, dersom forslaget går gjennom i Stortinget. Ungdom som har gjennomført førstegangstjeneste, får beholde ett av dagens to tilleggspoeng, som i og for seg er bra.
Folkehøgskolene har til nå blitt verdsatt i utdanningssystemet ved at kunnskapen og kompetansen elever tilegner seg gjennom folkehøgskoleåret, har gitt tilleggspoeng. Forslaget svekker derfor ungdommenes valgmuligheter.
Annonse
Kan føre til færre studenter
Regjeringens formål er forenkling av opptakssystemet. Ungdom skal raskere inn og gjennom utdanning og ut i jobb. Undersøkelser viser at en av ti studenter dropper ut første året av høyere utdanning, og en av fire dropper ut totalt sett. Kun 49 prosent fullfører masterstudiet på normert tid. Det er høye tall!
Hver enkelt student har personlige årsaker for hvorfor de velger å ikke fullføre høyere utdanning, og mange kjenner på et nederlag i etterkant. Regjeringens iver etter å få studenter raskt gjennom løpet og ut i arbeid, kan føre til at vi mister enda flere studenter enn i dag.
Verdifullt utviklingsår
Folkehøgskolene tilbyr et verdifullt utviklingsår. Her får elevene kjenne på mestring i nye fag, flytte hjemmefra på en trygg måte, og samtidig bli bedre kjent med seg selv og andre. Mange elever er slitne av stresset og presset i videregående. Flere opplever å få ny motivasjon og læringsglede på folkehøgskolen, ved at de ikke blir vurdert med karakterer. På folkehøgskole blir elevene bedre kjent med seg selv og dermed bedre rusta for å gjøre valg av studier og yrke. Elevene danner også ofte sosiale nettverk som kjennes trygge når de senere begynner å studere.
Styrker demokratisk beredskap
Demokratiet i Europa er skjørt. Folkehøgskolene jobber kontinuerlig for å bevisstgjøre og styrke ungdommen. Det er allmenndanning i alt folkehøgskolene driver med, og gjennom fag, studieturer, frivillighet og egne erfaringer styrkes den demokratiske beredskapen. Det finnes utallige eksempler på at lærdommen fra folkehøgskolen påvirker ungdommen livet ut – også etter studier, når arbeidslivet venter.
Regjeringen må se helhetlig på utdanningsløpet og ta på alvor hvor mange som ikke er klare for studier etter videregående. For ungdommene vil det være enklere å velge folkehøgskole dersom myndighetene ser verdien av dette skoleåret og sørger for at folkehøgskoleelevene beholder ett tilleggspoeng – som de som avtjener verneplikt. Folkehøgskolene driver solid demokratisk beredskap!
