Debatt

KRITIKK: Regjeringen får kritikk etter anerkjennelsen av Palestina. Her er Espen Barth Eide etter et møte om Gaza-situasjonen med utenriksministre fra Midtøsten, Norden og Benelux-landene.

Regjeringen setter fredsduen i bur

Regjeringen har forlatt tradisjonen om et nøkternt og upartisk diplomati til fordel for partisk aktivisme og symbolpolitikk.

Publisert Sist oppdatert

Bare måneder etter det største og blodigste terrorangrepet på israelsk jord og den største massakren av jøder siden holocaust, mener regjeringen er et passende tidspunkt å anerkjenne Palestina.

Israelske gisler sitter fortsatt fanget i skrivende stund. «Takk for alle disse sterke standpunktene og denne sterke støtten til den palestinske saken», sier en talsperson for terrororganisasjonen Hamas om den norske anerkjennelsen.

KrFU sitt utgangspunkt har alltid vært en tostatsløsning. Men forutsetningen for dette må være at det fører til fred.

Anerkjennelsen svekker fredelige fremtidsutsikter og er en indirekte belønning av Hamas og Iran. Palestinaaktivister synes å ha inntatt regjeringskontorene.

ERIK MARTINEZ RØNHOVDE: 1. nestleder i KrFU

KrFU sitt utgangspunkt har alltid vært en tostatsløsning. Men forutsetningen for dette må være at det fører til fred. Derfor må en fredsavtale fremforhandlet med gjensidig tillit av begge parter ligge til grunn for en anerkjennelse.

Det er ikke mulig når det ikke finnes noe sammenhengende territorium eller autoritet som kan representere en palestinsk stat. Regjeringen setter prosessene i feil rekkefølge.

For Israel er opprettelsen av en palestinsk stat og israelsk uttrekning fra Vestbredden først og fremst et spørsmål om sikkerhet. Sannsynligheten for at Vestbredden ender opp som Gaza, en stor utskytningsrampe for raketter, er absolutt til stede og en risiko som er neglisjert i regjeringens vurderinger om en anerkjennelse.

Selv om Barth Eide hevder at israelsk sikkerhet er et av hovedelementene i den pågående arabiske fredsprosessen, er dette foreløpig bare ord som på ingen måte gjenspeiler dagens realitet.

De palestinske selvstyremyndighetene som regjeringen peker på som det fremtidige styret av et forhåpentligvis fremtidig samlet Palestina, er i dag autoritært, korrupt og voldelig. På tross av dette stiller ikke regjeringen noen krav til den palestinske statsdannelsen.

Det foreligger heller ingen planer for terrororganisasjonen Hamas sin rolle i den nye palestinske staten. Hamas sin oppslutning er økende på Vestbredden og sannsynligheten er stor for at regjeringen har anerkjent en stat som står i fare for å bli helt tatt over av en terrororganisasjon.

Ikke rart Hamas takker regjeringen. Men en tostatsløsning kan ikke nås med Hamas sitt uttalte mål om å utslette Israel.

Det palestinske folket trenger ikke enda en symbolsk anerkjennelse av en ikke-eksisterende stat.

Jeg deler frustrasjonen over at konflikten i flere tiår har vært fastlåst og frustrasjonen over at tostatsløsningen aktivt undergraves av både palestinske ledere og Netanyahu-regjeringen.

Samtidig kan vi ikke hoppe bukk over faktumet at en palestinsk stat i realiteten ikke eksisterer, på tross av at 143 land før Norge allerede har gitt sin anerkjennelse.

Det palestinske folket trenger ikke enda en symbolsk anerkjennelse av en ikke-eksisterende stat, men et stabilt, demokratisk og fredelig styre for et samlet Palestina som kan være en troverdig partner i fredsforhandlinger med Israel.

Dette har nå blitt dyttet enda lenger vekk når Norge nå står igjen med svekkede diplomatiske bånd til Israel, med et utidig vedtak som undergraver fredsforhandlinger.

Rettelogg: Ordet «eneste» er tatt ut fra setningen som begynner med «Sannsynligheten for at Vestbredden ender opp som Gaza...» Endringen er gjort 31.05 klokken 0721.

Powered by Labrador CMS