Debatt
Regjeringens studiepenger fører til flukt fra Nordlands universiteter
Status etter studiestart på UiTs campus i Narvik: 90 prosent færre studenter fra land utenfor EU sammenlignet med i fjor. Regjeringens innføring av studiepenger undergraver nå studietilbud på Nordlands universitetscampuser.
Høstens studentflukt rammer alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, men et fylke som Nordland vil merke konsekvensene først. Her er UiT Campus Narvik og Nord universitet viktige samfunnsaktører designet for å levere rett kompetanse til arbeidslivet.
Krisa er et faktum. Fem engelskspråklige masterprogram står i fare for å måtte legges ned ved UiT Narvik, noe som vil være en katastrofe for et næringsliv som skriker etter kompetanse i nord. Over halvparten av masterstudentene er allerede borte på campus. Ved Nord universitetet er det kun én betalende student blant dem som ble tatt opp til nye studier i høst.
Studiepengene fører til en omfordeling av midler fra de nye universitetene til de eldste. Først og fremst fordi departementet har budsjettert med 70 prosent nedgang i utenlandske studenter og kuttet i budsjettrammen til universitetene fra i høst. Når de nå uteblir i Narvik og Bodø i større grad enn i Oslo, Bergen og Trondheim, vil ordningen i praksis gi en svekket økonomi i nord.
Studiepengene gir for eksempel tapt inntekt til campus Narvik på nærmere to millioner kroner etter svikten i høstens opptak. Regjeringen har altså innført en nasjonal konkurranse med forutbestemte vinnere.
Ikke nok med det. For campusene i Narvik og Bodø mister også inntekten på selve studiepoengproduksjonen fra studieplassene som nå står ledige. Ved årets opptak var det innført forbud mot stipendordninger drevet av universitetene selv, og dermed sto rektorer og dekaner med lua i hånda uten å kunne forebygge studentsvikten. Slik reduserer innføringen av studiepenger inntekten for enkelte av våre universiteter i dobbel forstand.
En tredje virkning er at den nye studiepengeordningen tar bort rekrutteringsgrunnlaget til høyere grader for universiteter som dem med campus i nord. Det lokale rekrutteringsgrunnlaget for masterstudier og doktorgradsløp, skrumper inn. Mange masterprogram står i fare. Det gjør meg svært bekymret for den fremtidige utviklingen av høyere utdanning i fylker som Nordland.
Men dette er i grunn ikke det verste. For dersom vi skal møte arbeidslivets skrikende behov for kompetanse fremover, så må vi rekruttere globalt. Ikke bare i nord, men over hele landet. Hele Europa mangler hender og føtter og kan ikke hjelpe oss; mangelen er ikke et nordnorsk fenomen.
Kandidatene fra land utenfor EU på campus i for eksempel Narvik og Bodø, har vært en del av løsningen på utfordringen fram til nå. Et utrolig effektivt og velfungerende rekrutteringstiltak med en sterk sosial profil. Unge talenter med ulik sosial bakgrunn fra den tredje verden og andre land har fått muligheter som var umulig for dem å få tilgang på i hjemlandet.
Nå er disse talentene i praksis utestengt fra våre campuser – i en tid da landet vårt bobler over av initiativ for å sikre rekruttering fra utlandet til nye grønne arbeidsplasser i distriktene.
Innføringen av studiepenger gjør at Norge nå konkurrerer med hele verden om studenter utenfor EU. Mange andre universiteter har lavere studiepenger og høyere status enn det vi kan tilby i en region som Nordland. Slik undergraves finansieringen av de minste og mest perifere institusjonene også gjennom at rekrutteringsbasen i utlandet skrumper inn.
Studiepenger har en negativ effekt som virker feil vei, fordi pengene som tidligere var budsjettert til Bodø og Narvik nå vil havne i Oslo, Bergen og Trondheim. Det er nok et slag mot campuser som bygger sine regioner gjennom å tilby høyere utdanning her.
For KrF gjør spesielt den sosiale dimensjonen ordningen uutholdelig. Nå blir unge talenter fra den tredje verden avkrevd mange hundre tusen kroner for sine eksamener, og norske studier er i praksis reservert den tredje verdens overklasse. Ikke engang ukrainske studenter uten flyktningstatus får fritak, departementet avklarte ikke deres status før høstens opptak. Det er uforståelig at de unge som skal bygge Ukraina opp igjen etter krigen ikke får tilgang til våre campuser uten at de flykter hit.
Dersom studiepengene ikke blir fjernet, vil de undergrave utdanningssektoren i regionene, og norske universiteter vil miste både sin sosiale samvittighet og mye av sin rolle som global rekrutteringsarena for norsk arbeidsliv. Det er det ingen av oss som har råd til. Derfor er det presserende for Kristelig Folkeparti at studenter utenfor EU igjen får reell tilgang til landets forelesningssaler.