«Reis deg, Guds menighet!»
Skapelsesberetningen er tydelig på at ekteskapet er konstituert for mann og kvinne.
Bibelen forteller oss at Gud skapte mennesket i sitt bilde til mann og kvinne, og ga mennesket i oppdrag å sette barn til verden for å føre slekten videre, se 1. Mos. 1, 27-28 og 2,24.
Dette er tekster fra Den norske kirkes (Dnk) liturgi som gjaldt ved inngåelse av ekteskap mellom mann og kvinne, inntil ny liturgi kom i 2017 til bruk for inngåelse av samkjønnet ekteskap, (og valgfritt for mann og kvinne).
Annonse
Nemnd for gudstjenesteliv i Dnk ga i 2016 uttrykk for at det ikke har vært mulig å finne bibeltekster som belegg for samkjønnet vigsel til bruk i den nye liturgien. Så inneholder heller ikke den nye liturgien bibeltekster som omtaler ekteskapet.
Det blir da vanskelig å forstå grunnlaget for kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaums uttalelse (Dagen 22.06.18): «Vi har to teologisk, begrunnede ekteskapssyn i Den norske kirke. (.......)».
Skapelsesberetningen er tydelig på at ekteskapet er konstituert for mann og kvinne. Se også de 10 bud («Hedre din far og din mor»).
I Efeserbrevet 5,31-32 setter Paulus ekteskapet mellom mann og kvinne inn i en sammenheng hvor forholdet mellom Kristus og menigheten, som er hans legeme, er det store forbilde, og Paulus skriver: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmelighet er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten.»
Apostelen ser med dette en parallell mellom Jesus Kristus som brudgom og hans menighet som brud i forhold til ekteskapet mellom mann og kvinne. Bibelens symbol på brudgom og brud er forstått gjennom generasjoner, og er blitt omtalt gjennom salmetekster. Her følger noen eksempler fra Norsk Salmebok 2013 (Nos):
Nos. 11: «Jeg løfter opp til Gud min sang»;
3. vers: «Hans brud jeg er, hans ring jeg bær», og fra 4. vers: «Guds ord består om alt forgår, den bro skal bruden bære!»
Nos 490: «Salige visshet: Jesus er min»;
Annonse
Koret:« Han er min glede, han er min sang, ham vil jeg prise livsdagen lang. Ham skal jeg evig love hos Gud, han er min brudgom, jeg er hans brud».
Nos 690: «Reis deg, Guds menighet»;
5. (siste) vers: «Reis deg, Guds menighet! Snart lyder ropet: Brudgommen kommer i herlighets skrud! Da skal han hente deg, da oppfylles håpet, kronen er din, skjønne kongebrud!»
Skaperens vilje for ekteskap, barn og familie bekreftes både i Guds ord og i vår kristne salmeskatt, som Guds gode ordning både for enkeltmennesker og for samfunnet.
