Debatt
Rektor Sødal ved NLA fordreier og forvirrer
Rektor Sødal har 15.11. kommentert mitt innlegg i Dagen 7.11., som han hevder er misvisende.
Av ingressen fremgår det at han ikke vet hvorfor jeg «… er så opptatt av å rette søkelyset mot NLA …». Svaret er 1) at jeg er opptatt av svak rekruttering til lærerutdanning, herunder ved NLA og 2) at jeg tok til motmæle mot Sødals i påstand i januar 2021, om at øvingslærere i Oslo diskriminerte studenter ved NLA når de sa opp sine øvingslærerstillinger.
I en langvarig debatt pekte jeg blant annet på at da vanlige lærere ved NLA sa opp stillinger, ble de ikke beskyldt for å diskriminere. Jeg stusser over at Sødal nå gir inntrykk av å være uvitende om dette.
Av ingressen fremgår det videre at «… det hadde vært hyggelig om [jeg] valgte en mer positiv vinkling neste gang». Det kan jeg ikke love. Men jeg skrev positivt på Forskerforum 28.4.: «Det er å håpe at man i fortsettelsen taler vel om lærerutdanningene ved NLA.
Tidligere stortingsrepresentant Grøvan overdrev nok da han hevdet at NLA gir landets beste lærerutdanning. Men også rektorer i de Osloskoler hvor øvingslærerne trakk seg fra samarbeidet med NLA, ønsket studenter derfra velkommen som søkere til ordinære stillinger.»
Sødal og jeg er enige om at frammøte-tallene til lærerutdanning er lave, la meg gjenta hvor lave: 74–80 prosent av plassene står tomme. Men Sødal fordreier hva jeg skrev, når har siterer meg på at «NLA er nesten tomt for studenter». Dette sto i et avsnitt om lærerstudenter; at det også står i overskriften, er redaksjonens ansvar. Jeg poengterte at noen andre studier har god søkning.
Det er ironisk, men også sjenerende, at rektor ved en kristen høyskole driver med sitatfusk når han skal tilbakevise et innlegg han hevder er «misvisende». At «Avdeling for lærerutdanning [er] den klart største av NLAs sju avdelinger», med 950 studenter, vil være et forbigående fenomen dersom man bare fyller 20 prosent av plassene.
Sødal mener årsaken er at NLA har sterke konkurrenter til lærerutdanningene i Bergen og Oslo. Det er en forvirrende forklaring. Lærerstudier i alle de store byene har ikke «falt dramatisk» (Sødals uttrykk). De er svært populære (unntatt i Tromsø), og dermed skulle også NLA hatt god søkning. At «forholdsvis mange studenter har ikke NLA som sitt førstevalg» er ikke en forklaring på de lave opptakstallene – det er et uttrykk for det samme problemet: Få søkere gir få frammøtte studenter.
Sødal har rett i at NLA har studier med godt frammøte, i mitt innlegg pekte jeg på at høgskolen har ett tilbud som har det nest beste frammøte i landet. Og jeg nevnte økonomistudier som ett område der frammøtet er godt. Men dette er mer unntak enn regelen: Ved over halvparten av studiene står over halvparten av studieplassene tomme.
For lærerstudiene finnes det altså en delforklaring – Sødals grunnløse påstand om at studentene blir diskriminert, supplert med Vårt Lands påstand 30.1.21: «Det sterkeste signalet [praksisskolene] sender er at NLA sine lærerstudenter ikke hører hjemme i norske livssynsåpne skoler.» Og videre: signalet består i at skolene «… ikke stoler på disse studentenes evner og dømmekraft». Dette var stikk i strid med hva rektorer i Osloskolen hadde sagt til avisen, jf. ovenfor. Påstandene har nok skremt studenter bort, eventuelt via skremte foreldre og bestemødre, som leser aviser mer enn 20-åringer.
Men ingen har hevdet at andre studenter ved NLA blir diskriminert eller ikke er ønsket i de yrker de utdanner seg for, så her må det søkes en annen forklaring. Det er her jeg har hevdet at verdidokumentet kan ha stor betydning. Jeg anfekter ikke institusjonens «kristne formål og rolle», men har lenge undret meg over at det skal være nødvendig at en høyskole markerer seg i samlivsspørsmål på den måten NLA gjør i sitt verdidokument – i en situasjon hvor i hvert fall en av eierorganisasjonene ser ut til å være på gli i spørsmålet om ekteskap mellom likekjønnede.
Harald Myklebust, som er tidligere lektor ved NLA, har også publisert en kommentar til meg. Han synes å oppfatte mitt innlegg som skrevet på vegne av et statlig universitet, som skulle anse det som ønskelig at (verdi)grunnlaget for NLA ble borte. Begge deler er misforståelser.
Men jeg har merket meg at Myklebust anser at det ikke kan være noen tvil om at polariseringen i samlivsetiske spørsmål har påvirket søkningen til NLA. Og mitt anliggende er altså at NLA bør overveie å dempe sitt bidrag til polariseringen, og «… se om de ved å legge til side [verdi]dokumentet, kan få opp studenttallet».