Meninger
Religionsfrihet for hvem – skeive og friskoler
Kristne Friskolers Forbund (KFF) deltok for et par uker siden i en panelsamtale som hadde som tema: «Religionsfrihet for hvem – skeive og friskoler». Et av spørsmålene som ble stilt var følgende:
«Regjeringen planlegger et forbud mot konverteringsterapi og at friskoleloven i likhet med den nye opplæringsloven skal inkludere prinsippet om ‹elevens beste›. Er dette en trussel mot religionsfriheten for religiøse minoriteter og friskoleeiere?»
Annonse
Argumentasjonsrekker hvor utgangspunktet er å antyde at konservativ kristen tro ikke er forenlig med dagens vedtatte samfunnsverdier, gir fort en bunnlinje som sier at konservative kristne ikke kan bidra til å oppdra barn og unge. Dersom trosfriheten skulle stå i veien for elevens beste, konkluderes det enkelt med å fjerne tilgangen på fellesskapets midler.
La det være klart at konverteringsterapi på ingen måter er et tema ved kristne friskoler. Spørsmålet antyder at det må være problematisk å respektere elevens beste og samtidig ha et konservativt teologisk syn om at rammen for seksuelt samliv er i et varig ekteskap mellom en mann og en kvinne.
For KFF og medlemsskolene er det grunnleggende at elever skal ha det trygt og godt og at skolene skal behandle alle elever med respekt og omtanke. Det er en selvfølge.
Skolene våre er åpne for alle. Det er også grunnleggende i det kristne menneskesynet at elever skal håndteres på en skikkelig måte uavhengig av livssyn, legning eller andre forhold når foreldre gir skolen et ansvar.
De som har mindre tro på at kristne skoler med konservativt verdigrunnlag kan være opptatt av elevens beste, bør merke seg at kristne friskoler i stor grad tar inn elever fra alle kanter i samfunnet og med ulik kulturell og sosial bakgrunn.
En del skoler har også en stor andel søkere med behov for spesiell tilrettelegging. Hvis skolene ikke hadde vært opptatt av elevens beste, ville elevgrunnlaget fort skrumpet inn.
Våre skoleeiere er i mange tilfeller trossamfunn som har lang fartstid som minoritetssamfunn. Disse små fellesskapene har betydelig erfaring i hvordan det er å være et mindretall og til daglig fungere sammen med mennesker som tilhører majoriteten.
Vi tror skeive egentlig har mye til felles med små kristne trossamfunn, men synet på ekteskapet står ofte i veien for en god dialog. KFF vil fortsette samtalen med Skeivt Kristent Nettverk.
