Religionskritikk
Jesus ba ikke disiplene om å gå ut i verden og utøve religionskritikk, selv om det kunne virke like nødvendig og naturlig da som nå. Han valgte en helt annen metode, nemlig forkynnelsen av det glade budskap, sannhetens evangelium.
Ut fra bibelsk skapelsesteologi burde det være mer religionskritikk. Bibelen sier at ethvert menneske er skapt i Guds bilde og at alle mennesker har har lik verdi. Menneskesynet i Bibelen og i FN´s Menneskerettighetserklæring er på flere måter sammenfallende. Menneskerettighetene fremholder for eksempel retten for individet til selv å velge hva en vil tro, retten til å samles i frihet med dem en deler troen med og retten til å vitne om sin tro. Det finnes heller ingen tvang til tro i Det nye testamentet. Videre hevder erklæringen kvinners og menns likeverd. I religionenes verden er det mye som er på kollisjonskurs med denne måten å tenke menneskerettigheter på. Det gjelder ikke bare islam. Hinduismens kastesystem er en integrert del av hinduistisk religion og tekning, men det er klart på kollisjonskurs med det bibelske gudsbilde og menneskesyn, likesom det er på kollisjonskurs med Menneskerettighetserklæringen at noen pga av at en holdes fanget livet gjennom som sudra (lavkaste) og dalit (kasteløs), mennesker som etter hindureligiøs tenkning kan marginaliseres og diskrimineres.
Når det gjelder islam er det ut fra menneskerettighetene, slik FN har definert dem, uakseptabelt med dhimmiregler og diskriminering slik det praktiseres etter sharia. Derimot sier islams «menneskerettigheter» at denne diskrimineringen er tillatt. Retten til å tro som en selv ønsker, retten til å skifte tro (apostasi fra islam og konvertering til annen religion) osv. brytes konsekvent i de fleste muslimske samfunn. Blasfemitenkning er et annet eksempel på brudd på ytrings- og religionsfriheten.
Men gjennom Bibellesing observerer en en annen tilnærming til spørsmålet om religionskritikk. Rett nok finnes det i Det gamle testamentet profetisk ramsalt kritikk av religionene, og også ironi, men det er en annen kategori det meste og det sterkeste av profetenes kritikk rammer, nemlig frafallet fra Gud og det moralske forfallet som skjer hos Bibelens folk. Jesus vokste opp i Galilea, grenselandet til Fønikia. Men vi finner ikke religionskritikk av fønikisk religion i evangeliene. Jesus levde i et land med romersk okkupasjon, men det er ikke noe spor av religionskritikk mot romersk gudelære og religion for øvrig. Derimot ytrer han gjentatte ganger sterkt kritikk mot utøvelsen av tro og moral hos de jødiske religiøse lederne.
