TRANGERE: I disse sakene er både studentorganisasjonen, håndballforbundet og ledende politikere med på å skape trangere samfunn. I sin misforståtte jakt på toleranse fremmer de i realiteten intoleranse, skriver Frank-Ole Thoresen. På bildet ser vi Oslofjord Convention Center.
Heiko Junge, NTB Scanpix
Religiøs og sekulær intoleranse
I sin misforståtte jakt på toleranse fremmer de i realiteten intoleranse.
I områder hvor majoriteten av befolkningen er muslimer er det svært ofte vanskelig å være kristen. Jeg har intervjuet en rekke kristne somaliere som har konvertert fra islam til kristen tro. Mange av dem har fortsatt å leve i områder hvor de har vært omgitt av en stor majoritet av muslimer. En av de mange formene for diskriminering som de kunne fortelle om, dreide seg om et slags «praktisk næringsforbud».
Dersom en som var blitt kristen drev en butikk, kunne for eksempel den muslimske majoritetsbefolkningen enkelt og greit bli enige om å slutte å handle i denne butikken. Et lignende eksempel dreide seg om en kokk som var blitt kristen. Resultatet var at «alle» i området hvor vedkommende bodde, nektet å spise mat som denne kokken hadde laget.
Budskapet til disse var enkelt og tydelig. Dersom de ikke ville gi opp sin religiøse overbevisning, som majoriteten ikke likte, ville majoriteten gjøre livet deres umulig å leve. De skulle rammes av en økonomisk boikott. Dette definerer vi gjerne som religiøs intoleranse. Mennesker straffes, i dette tilfellet gjennom en økonomisk boikott, fordi majoriteten ikke liker deres tro, overbevisning eller meninger.
