Religiøs tro og objektive fakta bør ikke likebehandles i skolen

Med sitt innlegg i Dagen 26.09.2022 vil sokneprest i Fagerborg menighet, Sunniva Gylver, utfordre landets sekulære til ikke å gjøre det enkelt for seg. Undertegnede er gjennomsekulær, og litt usikker på hva soknepresten egentlig mener. Innlegget kan etterlate et inntrykk av at hun mener den oppvoksende slekt bør møtes med en likebehandling av religiøs tro og objektive fakta. I forbindelse med dåp skriver hun:

«Jeg tenker det er like normativt å velge ikkereligiøse som religiøse seremonier: begge deler tar utgangspunkt i en trosposisjon. Vi kan ikke vite når det gjelder disse tingene, vi kan bare anta og tro.»

Undertegnede er ateist og trebarnsmor. Foreldreskapet synes så langt å ha forløpt utmerket uten noen form for seremonier, religiøse eller ikke-religiøse. Tror Gylver at kun humanetikere er sekulære?

Det er høyt under taket hos Human-Etisk Forbund, og organisasjonens seremonielle rammer rundt livets store begivenheter er meget populære. Likevel finnes det fortsatt veldig mange sekulære nordmenn som ikke nødvendigvis benytter seg av dette tilbudet.

Gylver synes å sette opp et veldig enkelt skille mellom folk: De religiøse, og alle de ikkereligiøse. Dette er å gjøre det enkelt for seg! Sekulære har like lite felles som religiøse. Vi har alle forskjellige livssyn, politisk overbevisning og livsstil. Det eneste som forener oss, er en mangel på gudstro.

Gylver går videre til angrep på troen på vitenskapen. Personlig kjenner jeg ingen som tror på vitenskapen. Heldigvis. Det ville i seg selv vært en selvmotsigelse, eventuelt definisjonen på en religiøs. Sekulære forholder seg til objektive fakta, og hva som med rimelighet kan utledes fra denne kunnskapen. Endrer kunnskapen seg, endrer konklusjonene seg.

Konklusjonene er ingen statiske størrelser, gitt én gang for alle av en gud (eller flere). Det er kanskje nettopp denne måten å forholde seg til kart og terreng som er det største skillet mellom religiøse og ikkereligiøse. Er det dette Gylver sikter til når hun snakker om sekulær indoktrinering?

Hun skriver videre at det å ikke gi barn «kunnskap om og konkrete erfaringer av religiøs tro, i praksis ofte [vil] bidra til at den døra stenges og at vi oppdras til praktiske ateister». Her er soknepresten og den gudløse helt enige.

Barn fortjener konkret kunnskap om den faktiske, reelle verden. De fortjener at man etter beste evne prøve å svare dem ærlig når de stiller vanskelige spørsmål. Og, ikke minst, innrømmer at man rett og slett ikke vet iblant. Det gir det beste grunnlaget for kritiske, nysgjerrige barn. Slike barn vil senere sjelden akseptere religiøse dogmer. De forblir med andre ord ateister, som de også var født.

Imidlertid synes jeg Gylver igjen gjør det lett for seg ved å snakke generelt om religiøs tro, uten å spesifisere nærmere hvilken. Undertegnede er nysgjerrig på hvilken tro Gylver synes barn skal gjøre seg konkrete erfaringer med. Er det den muslimske? Hinduistiske? New Age? Åsatro? Eller mer esoterisk kunnskap av typen som ble undervist ved den såkalte Engleskolen? Kristen tro? Og, i så fall; den katolske tro? Eller den varianten Fagerborg menighet lærer?

Den norske skole i dag lærer barna om den objektive verden, og gir dem en innføring i både kritisk tenkning og vitenskapelig metode. Der lærer barna også at det finnes forskjellige religioner og livssyn, selv om den lutherske kristendommen fortsatt dominerer undervisningen.

Soknepresten problematiserer at en sekulær livsforståelse er det nøytrale utgangspunktet. Ser hun ikke verdien av en samfunnsmodell bygget på objektive realiteter alle kan enes om? I et åpent og pluralistisk samfunn som Norge 2022 er dette intet mindre enn en grunnleggende forutsetning.