Retten til å være ønsket
Det grunnleggende problemet når bioetiske spørsmål diskuteres, er at vi er kommet skjevt ut i spørsmålet om livets absolutte verdi.
Storeetiske utfordringer venter Kristin Halvorsen som ny leder av Bioteknologinemnda.
I et interessant intervju med Dagen i går uttrykte den tidligere SV-lederen og -statsråden frykt for at gravide skal føle press til å teste fosteret.
Annonse
Halvorsen påpeker at en rekke nye debatter vil dukke opp i kjølvannet av den teknologiske utviklingen. Aktiv dødshjelp, ubetalt surrogati og eggdonasjon vil det bli diskusjon om i årene som kommer.
Disse spørsmålene er bokstavelig talt livsviktige. Samtidig kan debatten om fosterets status og verdi aldri legges død.
Det grunnleggende problemet når bioetiske spørsmål diskuteres, er at vi er kommet skjevt ut i spørsmålet om livets absolutte verdi. Holdningen til det ufødte liv preges av en vilkårlighet og relativisme som lett smitter over på andre spørsmål.
Alle barn har rett til å være ønsket, sier mange forsvarere av dagens abortlov og abortpraksis.
I utgangspunktet er det lett å si seg enig. På samme måte har alle ungdommer, voksne og eldre rett til å være ønsket. Men om noen ikke skulle være ønsket, kan jo ikke løsningen være å ta dem av dage? Slik har vi tillatt oss å tenke om fosteret. Det kan vise seg å bli skjebnesvangert på andre områder.
Halvorsens eget parti har åpnet for tidlig ultralyd. I praksis betyr det at man legger til rette for å sortere bort fostre med det samfunnet eller den enkelte gravide måtte betrakte som uønskede avvik. Dette er i seg selv alvorlig. I tillegg sender det uheldige signaler til fødte mennesker med diagnoser eller særtrekk som blir stadig sjeldnere. Burde de egentlig leve?
SVs partihistoriker Frank M. Rossavik forteller i boken «Fra Kings bay til Kongens bord» at han i 1987 var kommet til at selvbestemt abort var usosialistisk. «Sosialister skulle ta parti for den svakeste, og den gravide kvinnen var jo bare den nest svakeste, tenkte jeg», skriver Rossavik.
Som leder for Bioteknologinemnda ønsker Kristin Halvorsen å legge til rette for etisk debatt, ikke minst i møte med unge mennesker. Det er positivt.
Annonse
Neste generasjon trenger å brynes på de voksende dilemmaene som vi står overfor både som individer og fellesskap. Spesielt viktig er dette fordi etiske spørsmål lett blir privatisert i vår tid. Men skal denne debatten virkelig være fruktbar og framtidsrettet, trenger vi å utfordre det dogmatiske forsvaret av dagens abortpraksis.
Nevnte Rossavik forteller at han den gang skrev et innlegg om synet sitt til Sosialistisk Ungdoms medlemsblad Spartacus, «der det ble liggende uforklarlig lenge på redaktørens bord».
Et foster vurderes i dag som en celleklump eller et ufødt barn, alt etter om det skal innvilges livets rett eller ikke. Den vilkårlige statusen vi gir ufødte liv, er et av de store tankekorsene i hele vår vestlige sivilisasjon. Og jo mer vi ser av fosterets storhet og kompleksitet, jo mer uforståelig og nedslående blir det at vi med åpne øyne tar livet av hvert femte barn i mors liv - i verdens rikeste land.
Vi må ruste oss for nye, kompliserte og krevende debatter om medisinsk-etiske spørsmål. Og vi må ta høyde for at de kan komme til å angå vår personlige helse- og familiesituasjon. Desto viktigere er det å ha et helt ufravikelig prinsipp: Ethvert menneskeliv er av uendelig verdi fra unnfangelse til naturlig død. Så lenge velgere og politikere ikke vil erkjenne dette, står vi i akutt fare for å ta stadig nye skritt i feil retning.
