Retten til religionsfrihet må også innebære likhet for loven
Natt til 22. september ble tre kristne henrettet som opprørere av myndighetene i Indonesia.. Både Amnesty og EU har fordømt henrettelsene. Religionsfrihet betyr ikke bare å få utøve sin religion, men like mye at alle innbyggere i et land opplever likehet for loven i alle forhold, uavhengig av religiøs tilhørighet.
Vi har lett for å fokusere på religionsfrihet bare når det er snakke om å konvertere eller utøve religiøse handlinger. Men religionsfrihet innebærer først og fremst at alle skal behandles likt i alle forhold, og at loven ikke i noen forstand skal diskriminere en gruppe mennesker på grunn av religiøs tro. Den forståelsen er ikke like sterk i alle deler av verden., men er et forhold vi må bruke de anledninger vi har for å skape forståelse for. De tre som ble henrettet i Indonesia har ikke fått mulighet til å få overprøvd sin sak, og rettssaken som ble gjennomført og resultatet av den slik den blir beskrevet, er en konsekvens av forskjellsbehandling. Få muslimer ble straffet for opptøyene som de kristne mennene ble henrettet for. Man frykter nå at henrettelsene er med å skape enda større skiller mellom religionene i Indonesia.
Religionsfrihet er en av de grunnleggende menneskerettighetene, fordi religion og overbevisning representerer en del av kjernen i menneskets opplevelse av identitet. Religionsfrihet er derfor i den samme gruppen som andre grunnleggende rettigheter knyttet til beskyttelse av menneskets integritet. I den samme gruppen regner jeg retten til liv, retten til ikke å bli utsatt for tortur og umenneskelig eller degraderende behandling og forbud mot slaveriet.
Tolkingen av retten til religionsfrihet er mange. Jeg vil som Forum 18, som arbeider for økt fokus på religionsfrihet, si at dette innebærer retten til å tro, tilbede og vitne om sin tro, retten til å skifte tro eller religion, og retten til å møtes, uttrykke og utøve sin tro. Religionsfrihet er også naturlig en del av ytringsfriheten, og som innebærer at det skal være mulig å gi uttrykk for uenighet med religiøse lederes tolking av religionen uten at dette skal bidra til sanksjoner av noe slag.
Denne presiseringen av retten til religionsfrihet, som egentlig burde vært dekket av flere av de andre menneskerettighetene som likhet for loven og ytringsfrihet, er nødvendig ut fra en erfaring av at i mange kulturer behandles forhold rundt religion annerledes enn andre forhold i samfunnet. Og at man som i Indonesia, der det langt på vei finnes religionsfrihet for de 17 prosent kristne i landet slik det er beskrevet over, ikke kan sies å ha likhet for loven etter nevnte henrettelse av de tre kristne mennene.
Som for menneskerettighetene generelt, ser jeg positive utviklingstrekk for retten til religionsfrihet spesielt. Stor fremgang har blitt oppnådd i noen deler av verden, der totalitære eller autoritære politiske systemer basert på ateismen har falt. På den andre siden er det mange bekymringsfulle områder igjen. Gjennom de siste årene kan vi til og med konstatere at det har vært tilbakeslag når det gjelder religionsfriheten. Det er grunn til å være bekymret over situasjonen.
I deler av Afrika anerkjennes de monoteistiske religionene som tradisjonelle religioner, sammen med stammereligionene. Mens Buddhismen, hinduismen og baha`i er nye religioner og kalt "utenlandske religioner", som noen steder blir sett ned på og ansett som ikke hjemmehørende i regionen. I andre regioner, spesielt i islamske samfunn, er ateisme ikke forstått og akseptert Dette gjelder også andre religioner, som ikke er monoteistiske slik jødedommen, kristendommen og islam er. Vi trenger å være tydelig på at all religiøs og livssynsmessig orientering skal respekteres, også retten til ikke å tro, og at det eneste religionsutøvelsen skal prøves på er de universelle menneskerettighetene. Dette er ikke minst viktig for oss i Vesten, der kristendommen står så sterkt. Vår utfordring er å utvide vårt fokus fra å først og fremst se på forfølgelse av kristne, til generelt å se på religionsforfølgelse utansett religion, både i egen region og i andre regioner. Dette er grunnleggende riktig, og samtidig skaper det større troverdighet rundt kampen for religionsfrihet uansett land der brudd på religionsfriheten skjer.
Kjell Magne Bondevik
