| Frispark
Rettferdighet og barmhjertighet
– tidløse sannheter fra Det gamle testamente
HØYTSTÅENDE: La oss ikke være for raske til å avfeie gammeltestamentlig etikk, skriver Olof Edsinger.
Foto: Odd Mehus
Noen ganger sies det som en selvfølge at Bibelen er en gammel bok, som derfor gjenspeiler gamle tiders realiteter. Og spesielt når vi kommer til Det gamle testamente, er det selvsagt sant at forholdene som er avbildet er basert på et annet samfunn enn vårt eget, noe som noen ganger kan friste til å avvise det som står.
Men gang på gang kan vi samtidig se hvordan denne holdningen kommer til skamme. For selv om de kulturelle forholdene endrer seg, er mennesket påfallende likt. En tekst fra 2. Mosebok kan illustrere dette her, nærmere bestemt lovene som formidles til israelittene om temaet rettferdighet og barmhjertighet.
De første versene lyder: «Du skal ikke sette ut falske rykter. Gi ikke håndslag til den som er skyldig, så du blir et urettferdig vitne! Du skal ikke følge flertallet i det som er ondt! Når du vitner i en rettssak, skal du ikke gi etter for flertallet så du fordreier retten. Du skal ikke gi den svake parten fordeler i en rettssak» (2 Mos 23,1–3).
