Debatt
Rettsreformen – en test for Israels politikere
Det har den siste uken funnet sted store protester i Israel på grunn av reformen i rettssystemet som den nye regjeringen til Benjamin Netanyahu har lagt fram.
Generelt kan man si at reformens ulike tiltak er ment å gi mer makt til politikere på bekostning av domstolen. Reformen inkluderer blant annet måten Høyesterettsdommere velges på, innskrenking av myndigheten til Riksadvokaten, og ikke minst den såkalte «omkjøringsloven» som gir Knesset rett til å ugyldiggjøre en Høyesterettsavgjørelse som har annullert en Knessetlov.
Den politiske opposisjonen er i harnisk og hevder at reformen vil medføre slutten på det israelske demokratiet.
Riksadvokaten og leder for advokatforeningen har lagt seg på stort sett samme linje, og selv Høyesterettsjustitiarius, Esther Chayut sa at reformen «slår det israelske demokratiet bevisstløst.»
Regjeringen sier de bare gjeninnfører situasjonen som fantes før det som i Israel kalles «den juridiske revolusjonen» som fant sted på 1990-tallet. Den gang gav Høyesterett seg selv rettigheter de tidligere ikke hadde hatt.
Problemet er at i stedet for en skikkelig debatt om saken går partene ut med politisk motiverte, polemiske, uttalelser som beskriver motstanderen i illegitime termer. Det opposisjonen selvsagt burde gjøre er å gå inn i en konstruktiv debatt for å mykne reformens skarpe kanter. Man får bare håpe og tro at dette i det minste skjer bak lukkede dører når de to blokkenes posisjonering for offentligheten ikke forgifter samtaleklimaet like sterkt.
Selv om det alltid har vært klare skiller i israelsk politikk, er det det ganske enkelt å spore det nåværende bitre debattklimaet til rettsakene rundt Netanyahu. Når opposisjonen i flere år har presentert Netanyahu som politisk spedalsk på grunn av korrupsjon (som ennå ikke er bevist), og høyresiden har presentert ham som en helgen og rettssakene mot ham som løgner, oppkonstruert av hans motstandere i media, politi, politikk og domstol, har det gitt lite rom for konstruktiv samtale og samarbeid. Politikere på begge sider bærer ansvaret for denne utviklingen.
Det er absurd å hevde at majoriteten av dagens Knesset skulle være for avskaffelsen av Israel som et demokrati, slik Lapid hevder. Men det er også særdeles usmart å tvinge gjennom en viktig reform uten forsøk på å oppnå så stor konsensus som mulig.
Heldigvis virker mannen i gata å ha mer fornuft enn sine politikere for tilfellet. Mens politikerne snakker forbi hverandre i apokalyptiske termer, fortsetter interaksjonen mellom mennesker av alle politiske standpunkt i hverdagslivet.
Israels politikere behøver granske seg selv; tjener de landets og folkets interesser på lang sikt eller tjener de sine egne kortsiktige agendaer? Det israelske folket fortjener – og nasjonen behøver – bedre ledere enn den versjonen av seg selv som deres politikere i dag fremviser.
Tommel opp: For det levende demokratiet som Israel er og som atter en gang ble bevist da 80 000 mennesker møtte opp i Tel Aviv på lørdag kveld i øsende regnvær for å protestere mot den planlagte rettsreformen.
Tommel ned: For Finansminister Bezalel Smotrichs uttalelse om at fjerning av visumkrav til USA vi lede til at israelere forlater Israel. Smotrich, fra Religious Zionism Party, virker ikke å ha stor tro på attraksjonen i landets sionistiske drøm.
Dette innlegget ble først publisert i den svenske avisen Världen Idag.