Revival - fra Gud?

Revival Alliance består av en gruppe pastorer fra ulike «megachuch-menigheter», stort sett hjemmehørende i USA, og som befinner seg på den ytterliggående karismatiske siden i kirkelandskapet. De karakteriserer seg selv som den «ny-karismatiske bølgen», en bølge de tror skal spre seg utover hele verden, med utgangspunkt i dem selv.

De anser seg selv som spesielt «salvede apostler», som skal spre en ny åndelighet og karismatikk ut i verden.

Kjernepersonene i Revival Alliance er Beni og Bill Johnson fra Bethel Church Redding, DeAnn og Randy Clark fra Global Awakening, Winnie og Georgian Banov fra Global Celebration, Sue og Che Ahn fra HRock Church, Heidi og Rolland Baker fra Isis Ministry og Carol og John Arnott fra Catch the Fire Ministry (Spread the Fire).

I tillegg til disse, har de flere samarbeidspartnere fra sine egne menigheter, og fra andre menigheter i bl.a. USA og Storbritannia.

The Revival blir som regel på norsk oversatt til «Vekkelsen», men dette kan være noe misvisende. Tradisjonelt sett har ordet «vekkelse», i kristne sammenhenger, betydd at mange mennesker tar imot Jesus som sin frelser, under diverse møtekampanjer eller over en tidsperiode. Men «the Revival», i den sammenhengen disse pastorene anvender begrepet, kan vel bedre oversettes med en slags fornyelse, for det er det disse fra Revival Alliance ønsker å bringe videre.

Hva er så denne «fornyelsen», eller «the Revival», som disse personene ønsker å bringe til Norge (og til hele verden, for den del)?

For å få svar på det, må vi i alle fall gå tilbake til Toronto i Canada i 1994, og Vineyard-menighetene der, med Toronto Airport Church (nå Catch the Fire) som hovedmenighet (men begynnelsen på denne «revival» var nok noe tidligere). Mange har nok hørt om «the Toronto blessing», og det som foregikk der, med «åndelige manifestasjoner» som risting, skjelvinger, latterkramper (holy laughter) og det å være full i ånden (drunken spirit). Flere pastorer i Toronto Vineyard menighetene var i utgangspunktet skeptiske til det som foregikk, men etter hvert fikk John Arnott og Randy Clark m.fl. overbevist de fleste om at dette var riktig og bra.

«On earth as in heaven» er et nytt begrep som fester seg hos disse «pastorene» som etter hvert blir influert av dette nye som skjedde i Toronto. Begrepet var for så vidt ikke nytt, for vi finner det i Fadervår-bønnen, men innholdet i begrepet ble nytt. Den nye tanken var at vi, her på jorden, skal oppleve den samme åndelighet som finnes i Himmelen, og alt som var «supernatural» / overnaturlig, ble viktig og viktigst. Ut fra denne tankegangen, kom også helbredelse og profetering i et veldig fokus, i tillegg til de åndelige manifestasjonene nevnt i forrige avsnitt. Kort sagt er «the Revival», som disse «pastorene» ønsker å spre ut til hele verden, åndelige manifestasjoner og overnaturlighet. En gjennomgående tanke er at det er denne nye åndeligheten som er viktigst, det er denne det er viktig å spre videre, for den skal gi mennesker utenomjordiske opplevelser. John Arnott sa det selv, i et intervju i forkant av «Revival Alliance» sin konferanse i Norge for noen uker siden, at det er dette som er hele poenget med det de driver med, det er derfor de reiser rundt og har disse konferansene.

Er så denne nye åndeligheten fra Gud?

Nei, det tror jeg absolutt ikke den er! Jeg tror det er en annen ånd, enn Den Hellige Ånd, som ligger bak disse åndelige manifestasjonene. Ja, jeg er sikker på det! Denne ånden peker ikke først og fremst på Jesus, men på overnaturlige opplevelser som bl.a. ristninger, skjelvinger, holy laughter og drunken spirit. Det finnes, etter hvert, ganske mange mennesker som tidligere har vært en del av disse miljøene, og som har hatt denne nye ånden inni seg, som står fram med sine historier. De kan bekrefte hva som skjer når de får denne nye ånden innabords, og alle sier det samme: Blikket er ikke lenger festet på Jesus, men på å få oppleve mest mulig av overnaturlige ting.

Ja, de forteller at de ble helt desperate etter å oppleve denne nye åndeligheten, og jo mer de ristet, skalv, lo eller følte seg fulle, jo bedre var det. Sakte men sikkert mistet de fokuset på Guds ord og hva Jesus hadde gjort for dem, de ble bare opptatt av hva Jesus skulle gjøre for dem, her og nå, gjennom disse manifestasjonene. Flere av dem forklarer det med at det var som en rullegardin som gikk ned, og da de kom seg ut av dette, igjen, gikk gardinen opp, og de fikk fokuset tilbake på Jesus og Guds ord.

Disse «predikantene» legger ofte hendene på folk, og sier f.eks. «Fire» (ild) eller «Shoot» (skyt), og så får de som blir lagt hendene på disse, såkalte, manifestasjonene, som risting, latter o.s.v., og de ligger ofte og raver på gulvet etterpå. Mange får også det jeg vil karakterisere som spasmer, som ligner veldig mye på et epileptisk anfall, og blir da liggende på gulvet og vri seg og hyle (det høres ofte ut som de hyler i smerte, og roper om hjelp). Et av de aller verste eksemplene på dette, som jeg har sett, er fra Bethel Church Redding. Det er Heidi Baker som er på besøk der, og hun legger hendene på en ganske ung gutt, og roper «Fire!». Den unge gutten faller om på gulvet, og får kraftige spasmer, og det høres ut som han hyler i smerte. Det er direkte vondt å se på. Heidi Baker virker begeistret over det hun ser, og sier «Nå tror jeg han har fått det», og med «det», menes altså denne nye åndeligheten disse i Revivel Alliance vil spre ut over verden. Bethel Church Redding har forresten også en bibelskole som heter «Bethel School of Supernatural Ministies», der det også er disse overnaturlige (supernatural) manifestasjonene og opplevelsene som står i hovedfokus, i tillegg til helbredelser og profetier. Bare navnet på skolen, sier jo sitt, og hvert år er det flere elever fra Norge som går på denne skolen.

I Norge er det, dessverre, flere menigheter og fellesskap som etter hvert er blitt nysgjerrige på denne «nye åndeligheten» disse i Revival Alliance ønsker å spre. Disse menighetene har ledere som reiser på inspirasjonsturer til disse menighetene i USA, de sender bibelskoleelever på studietur til disse menighetene, og de inviterer disse «pastorene» og vennene deres til å tale i sine menigheter og fellesskap her i Norge. Så begynner, etter hvert, kjennetegnene å komme, på at dette er menigheter som er influert av denne nye læren med det overnaturlige fokuset. Mer og mer fra, først og fremst, Bethel Church Redding blir kopiert, og en ønsker å oppnå den samme «åndeligheten» i sine egne hjemmemenigheter. Disse menighetene lager «Healingrom» (helbredelsesrom), begynner med «Profetisk betjening», driver med «Soaking» og etter hvert også noe som heter «Fire tunnel».

Jeg vil nå nevne noen av de tingene som kjennetegner disse «nyåndelige menighetene» pastorene fra Revival Alliance kommer fra:

Healingroom: Fokuset disse har på helbredelse, er stort. Det som tidligere var bønnerom, er nå blitt helbredelsesrom, og det forventes at Gud vil helbrede. Bill Johnson har ettertrykkelig uttalt at han tror ikke Gud vil at mennesker skal være syke, så selvfølgelig vil han helbrede oss. Dette setter mange syke, som ikke blir helbredet, i en veldig vanskelig situasjon. Det kan også være en trosutfordring for elever ved bibelskoler, når de ber for syke, og gang på gang opplever at helbredelsen ikke skjer.

Profetisk betjening: Profetiske budskap har stort fokus hos disse, og de er veldig opptatte av å høre Guds stemme. Ved profetisk betjening er det som regel to personer som sitter rett overfor en som ønsker å motta et profetisk budskap, og de sitter der for å prøve og «ta inn» det Gud vil ha sagt til denne personen. I Bibelen finner vi ingen dekning for en slik form for profetisk betjening, og det er en stor fare for at det som blir formidlet videre, i beste fall er tanker og innfall som dukker opp i disse «profetenes» hode. Det skumle er at mennesker som har mottatt disse «profetiene», kanskje legger om livene sine etter disse «profetiene», og tror dette er Guds vilje. Disse menighetene glemmer helt at det er Gud som er initiativtakeren til et profetisk budskap, eller til et budskap han ønsker skal gis til et spesielt menneske i en spesiell situasjon.

Soaking: Ved soaking søker en etter en spesiell salvelse, åndsutrustning, som gjør at en bl.a. kan utføre under og mirakler. En skal «ta inn» ånden, og bli gjennomvåt av den, for å beskrive det med norske ord. Det er ofte vanlig å legge seg strak ut på gulvet, ved soaking, slik at ånden kan trekke seg gjennom hele kroppen, fra hode til tær.

Grave-soaking: Her oppsøkes gravene til døde, spesielt «salvede» mennesker, en legger seg på graven, for så å suge til seg den samme salvelsen som den døde hadde. Ja, de mener til og med at ånden fremdeles befinner seg nedi denne døde personens grav. Beni Johnson, pastor i Bethel Church, er ganske ivrig på å gjøre dette, og har selv uttalt at hun har en favoritt-kirkegård til dette formålet.

Fire tunnel: Her står mennesker oppstilt i to rekker mot hverandre, og de som går gjennom denne tunellen, skal da få en spesiell åndelig opplevelse/manifestasjon. Som regel er det «the drunken spirit», «latter rain» eller skjelvinger/ristninger som «oppnås» i fire tunnel, og det utarter som oftest til et rent kaos. Dette mener de er den Hellige Ånds verk…

Drunken spirit: Dette handler om å være «drita fulle i ånden», for å si det rett ut. De tror det er den Hellige Ånd som manifisterer seg på denne måten, og gjør at mennesker oppfører seg som om de var drita fulle.

Et veldig fokus på salvelsen, men ikke all verdens prat om den salvede/Jesus i det som blir forkynt fra scenen. De kan godt si «I love Jesus», eller «Jesus is soooo good», men forkynnelse om synd, korset, nåde, omvendelse, rettferdiggjørelse og slike tema forekommer så og si ikke.

Selvsentrert forkynnelse, der de snakker veldig mye om seg selv, og hva de selv har opplevd av salvelse, manifestasjoner, tegn og under.

«Profetisk» forkynnelse, der de proklamerer ting som de mener er profetier, vesentlig oftere enn de leser et bibelord. Her under kommer også alle visjonene de har, f.eks. for Norge og «the revival» som skal komme her.

Suggerende sang og musikk: Her er det ofte sanger med et veldig enkelt budskap, som gjentas uendelig mange ganger, f.eks. «Fill me, fill me, fill me…». Musikken er viktig i disse forsamlingene, for den er med på å sette menneskene som kommer på møtene i den rette åndelige stemningen. Musikk er et virkefullt redskap til å sette mennesker i ulike stemninger, det vet de fleste, og her utnyttes den makten musikk kan ha over mennesker, til det ytterste.

Teologien går jeg ikke inn på her, for det er et alt for stort tema. Men det er ingen tvil om at teologien er vesentlig annerledes enn tradisjonell teologi på mange punkter, og når visjoner og profetier blandes inn i dette, blir det ofte et ubibelsk sammensurium. Det eneste jeg vil nevne spesielt, er Bill Johnsons forkynnelse av Kristus. Ut fra Bibelen har kristne til alle tider ment at Jesus var 100% Gud og 100% menneske mens han levde her på jorda, mens Johnson mener at Jesus bare var 100% menneske, men et åndsfylt menneske, her på jorda, og at han hadde lagt fra seg all guddom i Himmelen før han kom hit ned. Hadde det ikke vært slik, sier Johnson, kunne ikke vi mennesker oppnådd den samme salvelse til å gjøre slike tegn og under, som Jesus gjorde. Og for disse «nyåndelige pastorene» er jo det å kunne utføre store tegn og under, noe av det aller viktigste.

Elias-salvelsen: Disse «nyåndelige pastorene» har utnevnt hverandre til Apostler, med herredømme over ulike geografiske områder. I disse områdene skal de spre denne salvelsen/nyåndeligheten/reviva,l som jeg her har skrevet om. De er bl.a. opptatt av at det i vår tid skal reises en «Elias-generasjon» med spesielt salvede kristne, som bl.a. skal gjøre større tegn og under enn Jesus. Disse «superkristne» skal være redskaper i en stor vekkelse før Jesu gjenkomst. Det rare er, at i Bibelen finner vi ikke noe om at det skal være en stor vekkelse før Jesu gjenkomst, alt tyder heller på det motsatte…

Jeg vil, igjen, presisere at jeg ikke på noe som helst vis tror denne nye ånden/the revival/vekkelsen/salvelsen er fra Gud. Jeg tror det er en helt annen ånd som manifisterer seg i disse menighetene. Når disse «salvede pastorene» legger hendene på noen, og roper «Fire!», og det fører til at den som «pastoren» legger hendene på, ramler i bakken og ligger der og skjelver, rister, skriker og vrir seg, tror jeg ikke det er den Hellige Ånd som er i aksjon. Han som sa at vi ikke skulle drikke oss fulle på vin, og som sa «vær edrue og våk», vil nok ikke manifistere sin Ånd gjennom «drunken spririt». Jeg tror heller ikke den Hellige Ånd vil manifistere seg på samme måte som en demon, eller en Kundalini-Ånd (søk opp Kundalini spirit på nettet, om du er interessert), med ristninger og skjelvinger verre enn et kraftig epileptisk anfall. Dette ligner ikke på Åndens frukter som vi leser om i Galaterne, der det står at Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålmodighet og selvbeherskelse.

Du som leser dette tror kanskje at jeg, som skriver her, er en kjedelig og åndsfattig kristen, og som derfor ikke skjønner noen ting av dette. Tenker du slik, tar du grundig feil! Jeg har opplevd veldig mye med Jesus i mitt liv, og vet hva Han er i stand til i et menneskes liv. Men når alle varselklokker har ringt angående dette jeg skriver om, og jeg opplever at Gud ønsker jeg skal advare om dette, så gjør jeg det. Ingen ting er verre enn rett og galt hånd i hånd, og det er ofte slik i disse menighetene, og da er det vanskeligere for de som lytter/går der å forstå at noe er galt. Jeg vil også understreke at jeg både tror og vet at mennesker kan bli helbredet ved bønn, og jeg tror også Gud kan gi mennesker budskap Han ønsker skal formidles til konkrete mennesker, det er ikke det dette innlegget handler om. Men det er en advarsel, og et ønske om å sette søkelyset på noe jeg tror er feil, ubibelsk og farlig!

Norske menigheter og fellesskap som er ivrige etter å hente inspirasjon fra disse «pastorene», er bl.a. IMI-kirken i Stavanger, Kvinner i nettverk, Tønsberg Frikirke, Kristkirken i Bergen, Salem Misjonsmenighet i Kristiansand + en del Pinsemenigheter. Det er også flere, men disse er kanskje de mest kjente. Jeg nevner ikke disse for å henge dem ut, men for at folk skal være oppmerksomme på dette.

For mer informasjon:

Poul Gowdy, tidligere pastor i Vineyard Toronto, har skrevet et brev om sine opplevelser, og jeg anbefaler alle å lese det:

https://truthforfree.com/html/article_torontopastorrepents.html

Det finnes mange videoer på You Tube, der vi kan se folk som er påvirket av bl.a. «drunken spirit». I og med at jeg her har nevnt Heidi Baker og Randy Clark i innlegget, to personer som er en del av Revival Alliance, og som til stadighet er i Norge på besøk i ulike sammenhenger, anbefaler jeg å se denne. Det er Heidi Baker som er «drunk in the spirit», og Randy Clark som leder møtet:

https://www.youtube.com/watch?v=Idq9uLiPh9w.

Retter opp nordmenns skakke gudsbilder

– Derfor tar de høye honorar

Forsvarer preken-honorar på 50.000

Kalt til å leve som idealister