Rockemusikk: Hvem er det Brix henvender seg til?

«Anbefaling av rockeband rokker ved tilliten til Edsinger», skriver Hans-Henrik Brix i et innlegg i Dagen, under ovenstående tittel og slutter sitt innlegg med: «Derfor: Ikke lytt til nedbrytende musikk som den generalsekretær Edsinger anbefaler i sin artikkel.»

Brix har selvfølgelig helt rett, nedbrytende musikk (for den saks skyld kunst og annen kultur) skal ingen la seg influere av.

Vi skal sky det som bryter ned og holde fast ved det som bygger opp. Men hva er det? Hvem har definisjonsmakten?

Er det Norsk Luthersk Lekmannsmisjon? Bare de som synger fra «Sangboken»? Bare de som spiller fingerspill på gitar og ikke bruker tommel eller plekter?

Jeg ser Blix henter støtte fra Jan Bygstad, Karl Fredrik Wisløff, Øyvind Andersen og kunne sikkert nevnt flere, men rart det ikke henvises til «Trompeten for Kristus».

Men jeg har lyst til å nyansere Brix' hjertesukk og oppfordring med en opplevelse:

Jeg har arrangert nok så mange konserter gjennom tiden. En av dem var med «Jerusalem».

Før konserten kom Uffe og prikket meg på skulderen og spurte: «Tror du vi kan finne et rom hvor vi kan be og legge kvelden og konserten i Guds hånd? Vi pleier å gjøre det, skjønner du. For hvis ikke Gud er med og Jesus får komme fram, spiller vi bare til underholdning og til ingen nytte.»

Kristen rockeprofil takker for forbønn etter kreftbehandling

Jeg tror jeg kan telle på to fingre hvor mange som har kommet med et slikt spørsmål før sin opptreden.

Den kveld sang Uffe og Jerusalem «La meg få høre om Jesus» på sin måte.

Hvem er det Brix henvender seg til når han slutter sitt innlegg med «Derfor: Ikke lytt til nedbrytende musikk som den generalsekretær Edsinger anbefaler i sin artikkel!»?

Jerusalems siste album – en appell til Skandinavias kristenhet

Anbefaling av rockeband rokker ved tilliten til Edsinger