Rockemusikken står som en konsekvent fornektelse av disiplin og selvkontroll

Frode Granerud har et nytt tilsvar til undertegnede i den pågående debatt om musikk (på Dagens nettside 28.05). Først et par ord ang. hans debattmetode: Han angriper undertegnede gjennom å fortegne mitt ståsted, samtidig som han i liten grad forholder seg til det som jeg faktisk sier.

Eksempel 1: «Men gjennom historien har det aldri vært vanntette skott mellom kirkemusikk og sekulær musikk.» Dette har jeg da aldri hevdet. Men jeg har påpekt det teologi- og liturgihistoriske faktum at det som foregår i det hellige rom – også musikalsk – skiller seg avgjort fra det som skjer i «verden».

Eksempel 2: «- det blir for enkelt å knytte verdsliggjøring av menigheten til moderne musikk.» Jeg har ikke hevdet at moderne musikk er eneårsak til den verdsliggjøring som skjer i mange sammenhenger. Men jeg vil hevde dels at det at en tar i bruk disse musikkformer i seg selv er uttrykk for verdslig tankegang, og dels at dette i sin tur er medvirkende årsak til verdsliggjøring av menighetene. Og jeg har pekt på de idé- og teologihistoriske kildene til tankegangen. (De som måtte ha interesse av det, kan sette seg inn i «Musikktenkningens historie» av Ove Kr. Sundberg, 3 bind utgitt på Solum Forlag).