Røde Rune

Rune Ed­vard­sens Ap-støt­te har bok­stave­lig talt blitt en rød klut for mange.

Publisert Sist oppdatert

Le­de­ren for Tro­ens Bevis, Rune Ed­vard­sen, for­tal­te til Fædre­lands­ven­nen før hel­gen at han støt­ter Ar­bei­der­par­ti­et.

Ed­vard­sens ut­ta­lel­ser viser enda en gang at Kris­ten-Nor­ge ikke er en ens­ar­tet grup­pe po­li­tisk sett. Kan­skje er kris­ten­fol­ket enda mind­re en­het­lig i parti­valg nå enn tid­li­ge­re. Vi snak­ker om en­kelt­men­nes­ker som bru­ker stemme­ret­ten sin på en in­di­vi­du­ell måte.

For de som har fulgt Tro­ens Bevis de siste ti­åre­ne, bør det egent­lig ikke over­ras­ke at Rune Ed­vard­sen nå står frem som Ar­bei­der­par­ti-mann. Han slek­ter i så måte på faren sin, Sa­rons Dal-gründe­ren Aril Ed­vard­sen. Han var AUF-er i sin ung­dom. Og mot slut­ten av livet fant han i stor grad til­ba­ke til den so­sial­de­mo­kra­tis­ke ori­en­te­rin­gen han tid­li­ge­re hadde hatt.

Aril Ed­vard­sen gikk etter hvert vel­dig langt i å flag­ge po­li­tis­ke stand­punk­ter som gikk på tvers av det kris­ten­fol­ket tra­di­sjo­nelt har stått for. Denne ut­vik­lin­gen kul­mi­ner­te på en måte da han i Klasse­kam­pen for en del år siden sa at han støt­tet den gjel­den­de lov­giv­nin­gen om selv­be­stemt abort.

Det var nett­opp abort­sa­ken som på 70-tal­let mar­ker­te det store brud­det mel­lom det ak­ti­ve krist­ne og Ar­bei­der­par­ti­et. Demo­gra­fisk sett sog­net pinse­ven­ne­ne, som også Tro­ens Bevis og Kir­ken i Dalen er en del av, gans­ke na­tur­lig til ar­bei­der­be­ve­gel­sen. Den klas­sis­ke pinse­be­ve­gel­sen var jo i stor grad en vek­kel­se blant ar­beids­folk, ikke aka­de­mi­ke­re og høy­inn­tekts­grup­per.

Men Aps rolle som på­dri­ver for å få igjen­nom loven om selv­be­stemt abort, førte mange fri- og lav­kir­ke­li­ge bort fra par­ti­et. Det mener vi var en helt na­tur­lig og rik­tig re­ak­sjon på at Ar­bei­der­par­ti­et ikke len­ger ville vise so­li­da­ri­tet med de aller sva­kes­te i vårt sam­funn, de ufød­te barna. Abort­sa­ken var og er et kris­tent sam­vit­tig­hets­spørs­mål.

Men far og sønn Ed­vard­sen har altså sett dette an­ner­le­des.

I vår tid er det gans­ke uvan­lig at en pro­fi­lert kris­ten­le­der går ut med så klar støt­te til et be­stemt po­li­tisk parti. I far­ten kom­mer vi bare på Ema­nu­el Minos, som aldri har lagt skjul på sitt en­ga­sje­ment for Kris­te­lig Folke­par­ti.

Enda sjeld­ne­re er det at en kris­ten leder mel­der seg for å drive valg­kamp for et parti, slik Rune Ed­vard­sen nå åpner for å gjøre for Det nors­ke ar­bei­der­par­ti. Han sier rik­tig­nok i in­ter­vju­et at han ikke vil gå ut og opp­ford­re krist­ne til å stem­me Ap. Vi synes det høres litt ulo­gisk ut. For hvis han skal drive valg­kamp for Ap, så lig­ger det vel i sa­kens natur at han øns­ker at folk skal stem­me på Stol­ten­bergs parti.

Det er ikke uten grunn at krist­ne le­de­re stort sett ve­grer seg mot å flag­ge egne parti­po­li­tis­ke pre­fe­ran­ser. De fles­te rea­ge­rer in­stink­tivt mot å blan­de parti­po­li­tikk og evan­ge­li­um på denne måten. Hvis man har et for­kyn­ner­kall, er det Guds ord og ikke po­li­tis­ke pro­gram­mer man skal frem­me.

I til­legg har nok mange inn­sett at fall­høy­den kan bli stor. I kom­men­tar­fel­tet på dagen.no an­ty­der en­kel­te av skri­ben­te­ne at det kan­skje ikke blir tur til Sa­rons Dal i som­mer li­ke­vel på grunn av Ed­vard­sens ut­spill.

Det synes vi er en over­re­ak­sjon. Men vi har også for­stå­el­se for at det rea­ge­res på Ed­vard­sens støt­te til det par­ti­et mange opp­fat­ter som en slags po­li­tisk ar­ki­tekt bak norsk av­krist­ning.

Powered by Labrador CMS