Romersk og nordisk katolisisme
Tidligere subdiakon i Den nordisk-katolske kirke, Øystein Lid, skriver i Dagen lørdag 20. juni at det er Jesu befaling om enhet som gjør at flere medlemmer nå hopper av.
Det er selvsagt en langt viktigere motivasjon enn personalkonflikter alene. Enhetsbudet er helt sentralt, og som kristne er vi forpliktet til å ta det på alvor. Men spørsmålet melder seg: Hvorfor skal vi lytte til pratet om enhet fra kristne som bevisst har satt seg utenfor enhver større kirkelig sammenheng i over 15 år? Tilgi min uærbødige spissformulering. Men jeg tror den er betimelig.
118 medlemmer
Annonse
Den nordisk-katolske kirkes gjenværende (og sikkert flere av dens nå avhoppede) medlemmer ville si seg uenig. «Vi har slett ikke satt oss selv utenfor den brede kirkelige tradisjon – tvert imot! Vi identifiserer oss sterkt med denne, og mener at vi representerer et autentisk uttrykk for den.»
Men Den nordisk-katolske har 118 medlemmer fordelt på noen få menigheter i Norge og syv i Sverige. Og nå faller de fra, én menighet efter den annen. Jeg unner ingen de personlige omkostninger en slik prosess utvilsomt fører med seg. Samtidig tror jeg at Lid har helt rett i at den ene, sanne kirke finnes i en langt større sammenheng enn denne, selv om jeg ikke er enig i hans videre teologiske vurderinger.
Sekt
Det finnes her en grunnleggende spenning mellom ideal og virkelighet; mellom kirkesamfunnets pretensjoner om universalitet (katolisitet) og det faktum at det størrelsesmessig er på linje med en sekt. Denne spenningen er, som Henrik von Achen er inne på, i lengden ikke holdbar, og er nok én av grunnene til medlemsflukten.
For øvrig finnes det mer tungtveiende grunner til at Den nordisk-katolske kirke ikke har full kommunion med Den katolske kirke. Sin teologi deler de i all hovedsak med Polish National Church i USA. For en informativ kilde her, se for eksempel Roy Olav Øiens lille artikkel «Kva skil nordisk og romersk katolisisme» på bergen.nordiskkatolsk.no.
Ortodoks
Her heter det at nordisk katolisisme «er ein kristendom prega av ortodoks teologi, romersk-katolske ordningar og keltisk spiritualitet slik han har kome fram gjennom til dømes haugianarane». Utvalget er høyst eklektisk. Som von Achen sier til Dagen: De vil ha litt av alt, og får ingenting.
Den teologiske eklektisismen betyr i praksis at Den nordisk-katolske kirke ligger aller nærmest Den ortodokse kirke. Derfor havner også flere av avhopperne her. Det dreier seg ikke bare om pavens primat, men om sentrale dogmatiske spørsmål som arvesynden, som både Den ortodokse og Den nordisk-katolske kirke avviser. Her skiller kirkesamfunnene seg fra hele den vestlige tradisjon fra Augustin; både fra en katolsk og luthersk forståelse.
Annonse
Likevel deler Den nordisk-katolske kirke den lutherske motstand mot skjærsilden og avlatspraksisen, samt Luthers kritikk av den latinske sølibatsdisiplin for geistligheten.
Uenighet
Det er denne summen av teologisk uenighet – både når det gjelder dogmatiske spørsmål og kirkelige praksiser – som fører til splittelse mellom Den romersk-katolske og Den nordisk-katolske kirke.
Kirkesamfunnet er kirkerettslig definert som skismatisk. Derfor er det galt som Øien sier til Dagen 17. juni, at kirkenes manglende kommunion er «en sannhet med modifikasjoner».
Det er en ganske umodifisert sannhet – på samme måte som de teologiske uenighetene er det.
