Rosa kompetanse – mer kompetanse eller mer forvirring?

I Dagen 28.02. refereres det fra avisens besøk hos Foreningen Fri. Marthe Holmedal Øvrum og Sunniva Jarmann, som begge jobber med Rosa kompetanse, får formidle hva de underviser for barnehagepersonell. Her kommer det tydelig frem hva de står for, og jeg vil kommentere en del av innholdet.

Står Foreningen Fri egentlig for mangfold?

«Man skal få være barn på 100 forskjellige måter, ikke bare to», sier Fri. Jeg antar at tallet to refererer til to kjønn. Setningen blir meningsløs og fremstår som et manipulerende forsøk på å få oss til å tro at det å mene at det bare fins to kjønn (som jo er et faktum), innebærer at man ikke aksepterer ulikheter.

Det er jo faktisk helt motsatt! Det er ikke bare 100 måter å være barn på, det er like mange måter som det er barn. Og det er mange forskjellige måter å være gutt/mann på og mange forskjellige måter å være jente/kvinne på. Vi må anerkjenne og omfavne dette mangfoldet uten å skape forvirring om kjønn.

Trange kjønnsroller

Feminister har kjempet gjennom flere generasjoner for å utvide kjønnsrollene og skape aksept for ulike kjønnsuttrykk. Med sine teorier og uttrykk som «ulike kjønnskategorier», «kjønnsidentitet», «transpersoner» og «født i feil kropp» fremmer transbevegelsen nå en snever forståelse av hva det vil si å være kvinne/jente og mann/gutt.

Disse begrepene forutsetter jo at man har en ide og tanke om hvordan kjønnene skal være og hva som er «riktige» kjønnsuttrykk. I stedet for å møte for eksempel en gutt som liker å pynte seg og leker mest med jenter, med bekreftelse på den han er og hans måte å være gutt på, så skal barn nå møtes med tanker om at de kanskje har «feil kjønn».

Dette er et knefall for økt kroppsfokus og nye, smale kjønnsroller, først og fremst promotert av bloggere, reklameindustrien og pornoindustrien. Her burde virkelig feministorganisasjoner reagere, og noen gjør det heldigvis.

Stor fare for økt forvirring

Fris representanter i intervjuet tror ikke dette skaper økt forvirring hos barn. Det fins så vidt jeg vet ikke forskning på dette. Det er likevel innlysende for meg at det kan skape stor usikkerhet og forvirring hos barn å få lære at det ikke er sikkert at man er det kjønnet som kroppen viser.

Det kommer stadig flere beretninger fra foreldre som erfarer dette. Også skoler, medier og samfunnet ellers gjennomsyres mer og mer av disse tankene. Og det kan vel ikke være tvil om at dette bidrar til at mange flere enn før stiller spørsmål ved sin kjønnsidentitet og får diagnosen «kjønnsdysfori».

Den store økningen blant ungdom, spesielt jenter, med diagnosen ROGD (Rapid Onset Gender Dysforia) er et uttrykk for dette. En del av disse starter på en reise med å forandre kroppene sine, med de alvorlige konsekvensene som det har.

Det er hjerteskjærende å se noen av de skjebnene som vises i den svenske dokumentarserien «Tranståget og tonårsflickorna». Den ligger på YouTube med tittelen The Trans Train. Anbefales!

Et gedigent eksperiment!

Hos et økende antall tenåringer som har fått diagnosen kjønnsdysfori, tilbys nå såkalt kjønnskorrigerende behandling. De behandles med hormoner og eventuelt kirurgi.

Man gir dem høyt potente medisiner som fører til sterilitet og andre irreversible forandringer, og som kan forårsake alvorlige bivirkninger og gjør den unge til pasient for resten av livet. Mange får også kirurgi som innebærer å skjære bort friske legemsdeler.

Dette er en dramatisk og oppsiktsvekkende tilnærming til problemer knyttet til kropps- og kjønnsopplevelse. Man skulle tro at det fins solid vitenskapelig dokumentasjon på at dette er riktig behandling når man gjennomfører så drastiske tiltak, men slik dokumentasjon fins ikke.

Dette er et gedigent medisinsk eksperiment med unge mennesker som prøvekaniner. Jeg skulle ønske at psykologer og psykiatere kom mer på banen her, for dette handler i stor grad om ungdommer i en sårbar fase.

Flertallet har ifølge nyere studier også andre alvorlige og underliggende problemer/diagnoser, og de trenger først og fremst god og evidensbasert psykologisk eller psykiatrisk utredning og behandling.

Tiltak for å motvirke mobbing er bra

Foreningen Fri er opptatt av å forebygge mobbing, og det er bra. Både barnehagebarn, skolebarn og vi voksne trenger å lære at vi alle har samme verdi og at vi skal ha respekt for hverandre og være vennlige mot alle, også de som er annerledes enn oss selv.

Det er derfor viktig at både barnehagepersonell og lærere arbeider for å øke toleransen for ulike måter å være gutter og jenter på, i tillegg til andre forskjeller barna har. Dette kan gjøres uten å informere små barn om ulike «kjønnskategorier» og «kjønnsuttrykk». Små barn trenger ikke denne informasjonen.

Kjønnsideologi på avveie

Budskapet fra Fri inneholder mange radikale uttalelser og teorier. Fri introduserer fire dimensjoner av kjønnsbegrepet. Den ene dimensjonen sies å være den kroppslige, den andre det juridiske kjønnet, den tredje er kjønnsuttrykk og den fjerde er kjønnsidentitet, altså det opplevde kjønnet.

Kjønnsidentitet brytes ned i undergruppene «cis» og «trans», hvor «cis» brukes om de som opplever samsvar mellom opplevd kjønn og «det kjønnet man ble registrert som ved fødsel». Om opplevd kjønn er annerledes enn registrert kjønn, brukes begrepet trans, og man underviser at det er like naturlig å være transkjønnet som cis-kjønnet, og at man kan velge mellom pronomenene han, hun eller hen.

I et undervisningshefte fra Fri skal skolebarn lære at «ikke alle er jenter eller gutter», «mange gutter har penis og mange jenter har klitoris, men ikke alle» og at «kropp og kjønn er to forskjellige ting». Marthe Holmedal Øvrum står for dette og mener at det ikke burde være kontroversielt!

Dette er forvirring på høyt nivå og burde få alle til å reagere! Problemet er at når man hører en ting mange nok ganger, så reagerer man ikke lenger, og det er nok dessverre situasjonen for mange når det gjelder disse tingene.

Hva er sannhet?

Kjønn er faktisk et biologisk utvetydig begrep, og naturen er konsekvent binær (todelt). Dette er biologer helt tydelige på. Det at vi nå skal la kjønn være noe vi definerer selv, basert på følelser og ikke på biologi, er svært radikalt, og det får mange og til dels dramatiske konsekvenser. Det er basert på en radikal ideologi og ikke på objektiv vitenskap og sannhet, og det er uforenlig med både biologi, sunn fornuft og kristen skapertanke.

Foreningen Fri og trans-ideologiens innflytelse

Det er vel kjent at Foreningen Fri har drevet aktiv lobbyvirksomhet og har hatt en enorm innflytelse på politiske organer og våre politikere de siste tiårene. Dette førte til at Stortinget gjorde et oppsiktsvekkende vedtak i 2016, da vi fikk loven om endring av juridisk kjønn.

Loven ble vedtatt uten konsekvensutredning og skikkelig debatt. Loven er faktisk verdens mest radikale lov på dette området, fordi det ikke kreves noe annet enn at man er over 16 år og fyller ut et skjema. Dette gjør at det nå kan være forskjell på faktisk kjønn og juridisk kjønn med den forvirringen og de konsekvenser det medfører.

Et eksempel på dette er at det nå er mulig å komme inn på et studium med kjønnskvotering ved å endre sitt juridiske kjønn. Et år eller to senere kan man endre tilbake.

Fri har også aktivt påvirket nasjonale rammeplaner for skoler og barnehager, og disse baseres nå på skeiv teori. Fri bruker disse endringene for det de er verd.

Som vi leser i intervjuet, refereres det både til norsk lov og til nasjonale rammeplaner for skoler og barnehager for å legitimere deres undervisningsopplegg.

Radikal ideologi

Jeg tror vi må bli mer verdi- og ideologibevisste! Teoriene som Fri forfekter er basert på ideologier som har hatt økende innflytelse i den vestlige verden de siste 50 år og holder på å forandre vår tenkning og våre verdier totalt.

Blant annet er «normkritikk» et sentralt begrep. Dette kommer ikke tydelig frem i Dagens intervju, men det er en sentral del av Fris agenda. Det innebærer at alle normer og grenser skal kritiseres og om nødvendig brytes ned.

Denne ideologien roper høyt om toleranse, men er dessverre svært lite tolerant overfor andre syn og holdninger og vil være enerådende. Vi trenger både en bevisstgjøring og en debatt om dette.

Hvordan hjelper vi våre barn og unge best?

Jeg har forståelse for smerten som unge kan oppleve ved å føle seg annerledes og ikke være komfortabel i egen kropp. Og det er nettopp omsorg og bekymring for dagens generasjon av barn og unge som er drivkraften bak mitt engasjement.

Jeg er overbevist om at vi gjør dagens generasjon en bjørnetjeneste, både de som strever med sin kjønnsidentitet og de som ikke gjør det. Dagens barn og unge trenger mer trygghet, ikke mer forvirring.

De trenger trygge voksne som kan veilede dem i en sårbar fase, og de trenger trygge og gode rammer. Jeg håper inderlig at vi snart våkner opp.