Meninger
Rosenius og Læstadius, felles åndelige røtter
Vårt naboland Sverige er i dag svært sekularisert. Men historisk har vi fått de to største vekkelsesbevegelsene i Norden fra Sverige, nærmere bestemt fra Nord-Sverige. Jeg synes dette er kjempeinteressant, spesielt når en blir kjent i dette området i dag.
Den rosenianske vekkelsen (Carl Olof Rosenius 1816–68) og den læstadianske vekkelsen (Lars Levi Læstadius 1800–61) har det til felles at utallige mennesker i flere nordiske land er preget av disse vekkelsene like fram mot vår tid. Den haugianske vekkelse som vi Norge er glade for, har tross alt «bare» vært med å prege vårt eget land.
Noe som er interessant å oppdage, er at disse to bevegelsene har en felles rot, sterkt knyttet til Pehr Brandell (1781–1843), prest og vekkelsespredikant i det nordlige Sverige. Brandell var fra Piteå, og en av de aller mest sentrale personene i «nyleseriet», som vokste fram på starten av 1800-tallet i Nord-Sverige.
Her leste de prekener og skrifter av Luther. De talte pietistisk om å bli født på ny, og de hadde sterke impulser fra «herrnhuterne» med sitt sterke fokus på «Golgata», friheten og gleden i Kristus. Nyleserne var også preget av totalavhold i møte med både måtehold og utflytende alkoholmisbruk. En annen prest som kjente seg hjemme i dette miljøet, var Anders Rosenius, far til Carl Olof Rosenius.
Herrnhuterne med grunnlegger Grev Zinsendorf 1700–1760, var en «fri» vekkelsesbevegelse innen den lutherske kirke i Sachsen i Tyskland med et sterkt misjonerende preg. De påvirket mange i Sverige fra slutten av 1700-tallet, ikke minst via sangforfatter og prest A. C. Rutstrøm, som også kom fra Norrbotten i Nord-Sverige.
«Nå først ser jeg veien, som leder til livet.»
Pehr Brandell har sin lengste periode som prest i Nora og Skog forsamlinger i Ångermanland. Her får samejenta Milla Clementsdotter (Maria) (f. 1813) åndelig hjelp i sin sjelekamp. Og hun blir den som forklarer «nådens vei» til Lars Levi Læstadius, som da er «ugjenfødt» prost i Nord-Sverige, med base i Karesuando. Han er på visitas i Åsele i Ångermanland vinteren 1844, og møter «Maria». «Hun åpnet hele sitt hjerte for meg», forteller Læstadius «og nå først ser jeg veien, som leder til livet». Vekkelsen bryter så løs i Karesuando i desember 1845.
Pehr Brandell har også både direkte og indirekte påvirkning på Carl Olof Rosenius. Både hans far, Anders R., og hans sjelesørger, Maja Lisa Søderlund, tilhører «nyleseriet» og Brandell selv har bl.a. en viktig nærkontakt med Rosenius og hans venn G. Scott en «lang» periode omkring 1840.
Disse bevegelsene fra «nord» har en felles arv med en luthersk bevissthet, en sunn pietisme, et sterkt frigjørende budskap om Jesu kors og forsoning, og et sterkt misjonsfokus.
Min bønn er at denne åndelige vekkelsesarv må fornyes inn i vår tid, i en totalt ny tid, kulturelt og åndelig, men som dypest sett har det samme åndelige behov.