Ryktene om kirkens død bør ikke overdrives
Hovedtrenden ser ut til å være at det er mennesker uten en personlig kristen overbevisning som tar av seg den kristne merkelappen.
En omfattende undersøkelse om amerikaneres religiøse identitet viser at langt færre regner seg som kristne. Det forteller vi om i saken som er slått opp på førstesiden i dag. Antallet har falt med nesten åtte prosentpoeng på sju år. Drøyt 70 prosent av amerikanerne identifiserer seg nå med kristen tro. Utviklingen har betydning også for oss i Norge.
LEDER: Kul kirke kan bli hul kirke
Annonse
Den tydelige trenden i det amerikanske tallmaterialet skal vi verken overse eller bagatellisere. Undersøkelsen er utført av det seriøse Pew Research Center. Den bygger på intervjuer med mer enn 35.000 mennesker. Det gjør at den skiller seg ut i den stadige strømmen av amerikanske meningsmålinger om alle mulige spørsmål, også religiøse, av varierende kvalitet.
Siden undersøkelsen er så omfattende, er det desto viktigere å se etter flere opplysninger enn de som lett lar seg formulere i en fengende avisoverskrift. Kristendommens tid som selvsagt religiøs referanseramme er på flere måter over i mange vestlige land. De kulturelle og demografiske endringene som foregår i vår del av verden, har også en religiøs komponent. Mangfoldet blir større.
Samtidig kommer vi skjevt ut hvis vi betrakter kristendommen som én stor monolitt. Slik er det minst av alle steder i USA. Det er interessant å merke seg at evangeliske eller evangelikale kirker står seg langt bedre enn de tradisjonelle kirkesamfunnene. Særlig tankevekkende er det at de gamle protestantiske kirkene, som har dreid i liberal retning, er de som sliter mest.
I løpet av bare sju år har de tapt en sjettedel av sine medlemmer. Det er dramatisk. Men som den velorienterte kristenlederen og kirkeforskeren Ed Stetzer påpeker, ser hovedtrenden ut til å være at det er mennesker uten en personlig kristen overbevisning som tar av seg den kristne merkelappen.
Undersøkelsen bekrefter at en levende tro er en livskraftig tro. For eksempel er det verdt å legge merke til at to av tre barn som vokser opp i en evangelisk kirke, beholder denne identiteten som voksne. Har troen vært mindre viktig og hatt færre konsekvenser, er sjansen langt større for at de glir ut. Det er ingen grunn til å tro at dette er vesentlig annerledes i Norge.
Stetzer advarer mot å tenke at amerikansk kristendom er i ferd med å dø. Han viser til at ingen seriøse forskere vil hevde dette. Men landskapet endrer seg betydelig. Kristne må innstille seg på at kristendommen blir mer definert og i større grad befinner seg på utsiden av den rådende kulturen. Det samme kan sies på vår side av Atlanteren. Med en endret kultursituasjon, er det desto viktigere at vi besinner oss på hva kristen tro faktisk dreier seg om – og hvilke konsekvenser det skal få for prioriteringene våre.
«Ryktene om min død er betydelig overdrevet», skrev den vittige Mark Twain. Det samme kan med et større alvor sies om den kristne kirke. Den engelske forfatteren G. K. Chesterton hevdet på sin side at kristendommen har dødd mange ganger, men alltid stått opp igjen. Grunnen er at den har en Gud som vet veien ut av graven. Oppgang og nedgang på statistikker er viktig nok for å få et godt bilde av virkeligheten vi lever i og utvikle gode misjonsstrategier. Den kristne kirkes håp står likevel ikke til statistiske utviklingstrekk, men til Gud. Jesus har selv lovet at dødsrikets porter ikke skal få makt over hans menighet.
