Synspunkt
VELGE BORT: Det er et enormt privilegium jeg har, at jeg faktisk kan velge vekk smerten, sorgen, sjokket, ubehageligheten, skriver Cathrine Lofnes. Her hjelper en ukrainsk politimann et barn i Irpin i utkanten av Kyiv.
Emilio Morenatti / AP / NTB
«Så stakk det dem i hjertet»
Å følge Jesus innebærer å være villig til å la menneskers nød gå inn på oss og gi praktisk hjelp til dem som trenger det.
Da jeg våknet torsdag 24. februar og hørte at Russland hadde angrepet Ukraina, så satte det seg en stor klump i magen min. «Nei, kjære Jesus, hjelp!»
Jeg brukte litt tid på å fordøye nyheten, før jeg orket å gå inn på noen nettaviser for å se hva som var skrevet. Det jeg så var rystende. Vi kunne vel alle kjenne på avmakt og hjelpeløshet den dagen. Goliat mot David.
Jeg fant meg selv på kne, dekket i tårer og snørr noen timer etterpå. I bønn for Ukraina og menneskene som så urettferdig står midt mellom en stormakt og dens mål. Klumpen i magen letnet litt etter den bønnen.
