Salt-pastor Elisabet Giske: Man kan være bibeltro uten ensidig underordning

Daniel Sæbjørnsen skriver i Dagen «Underordning – ikke ideologi, men teologi». Kronikken er for meg både etterlengtet og mangelfull. Etterlengtet fordi det endelig setter teologien rundt denne tematikken på tapetet.

Det har vært mange gode og relevante innlegg om temaet, men få som tar utgangspunkt i teologien fra et konservativt kristent bibelsyn.

Jeg oppfatter likevel innlegget som mangelfullt fordi det tar utgangspunkt i at riktig teologi har et likhetstegn med en ensidig underordningstankegang. Dette er jeg uenig i. Her kommer fire grunner til hvorfor jeg er uenig, og én utfordring til Sæbjørnsen og alle andre kristne ledere med et konservativt bibelsyn.

Underordning – ikke ideologi, men teologi

Kvinnen som mannens hjelper

For å se på ethvert teologisk tema må vi ta for oss helheten av hva Bibelen lærer. Når vi starter med begynnelsen ser vi at mannen skapes først og at kvinnen skapes som hans hjelper.

I mange kristne sammenhenger tolkes dette som at hun skapes til å være som en assistent underordnet mannen, men dersom man ser på det hebraiske ordet i grunnteksten, ezer, ser man et ord som viser til noe helt annet.

Ordet betyr enten «å være sterk» eller «å redde/befri» og brukes i Bibelen 21 ganger. I tillegg til at ordet brukes to ganger om kvinnen, brukes det tre ganger om nasjoner Israel ber om hjelp fra, og de resterende 16 gangene om Gud som Israels hjelper. Ordet i seg selv har derfor ingen antydning til å handle om noen som er under eller underordnet den andre.

Hva skjer egentlig i syndefallet?

Det er først i syndefallet at vi ser tendenser til en forskjell på kjønnenes roller. Synden får konsekvenser for begge to. Kvinnens konsekvens er blant annet at mannen skal herske over henne.

Dette er første gangen i Bibelen at det blir fremstilt at mannen har noen form for lederrolle over kvinnen, og den blir fremstilt svært negativt. Selv om vi fremdeles lever i konsekvensen av syndefallet betyr ikke det at konsekvensene skal være normativt for hvordan vi skal leve i dag.

Kristne teologer som støtter ensidig underordning vil som regel argumentere for at å herske over sin kone ikke er det samme som at hun skal underordne seg mannen, men det er likevel verdt å merke seg at det først er som et resultat av syndefallet at mannens ledelse over kvinnen blir fremstilt for første gang.

Efeserbrevet snur alt på hodet

Det er mulig det gikk et gisp gjennom rommet i Efesos da brevet fra Paulus ble lest opp første gang, for budskapet hans var rimelig sjokkerende. I utformingen av brevet formidlet han på en måte som var annerledes enn man hadde for vane på den tiden.

For det første ba han lytterne om å underordne seg hverandre. I en verden av hierarkier, regler og samfunnsklasser var det sjokkerende.

For det andre skrev han i teksten konsekvent først til det som ble sett på som den svake part: kvinner før menn, barn før foreldre og slaver før herrer. Å gjøre det var som å ta en tur inn på slottet og hilse på kokken før man hilste på kongen.

Det var et språklig grep for å utdype setningen rett før om å «underordne seg hverandre». Og for det tredje, og kanskje mest overraskende av alt:

Han ba mannen elske sin kone – ikke bare gifte seg med henne og ha en elskerinne på si. Paulus gav med det konene verdi.

Når vi leser Efeserbrevet har vi på oss briller av 2022-samfunnet og ser ikke hva Paulus egentlig gjør her. Men hadde vi levd på hans tid hadde nok debatten i Dagen gått mer på om det var greit at Paulus var så radikalt positiv til kvinner.

Enveis underordning, men toveis kjærlighet?

Efeserbrevet forteller oss tre ting om menn og kvinners ekteskap: Man skal underordne seg hverandre (tosidig), kvinner skal underordne seg sin mann og menn skal elske sin kone.

Jeg undrer meg over at noen konservative kristne protesterer høyt på at menn også skal underordne seg sin kone (tosidig) selv om ingen protesterer på at kvinnen også skal elske sin mann (tosidig).

Selv om det ikke er nevnt noe sted i teksten at kvinnen også skal elske sin mann tenker jo de fleste at det er veldig naturlig. Men selv om det faktisk er nevnt at vi er kalt til å underordne oss hverandre kan det virke som det er en veldig lang vei å gå og tenke at det kan være tosidig.

Kjære konservative leder:

Til sist vil jeg gi en utfordring til deg. Som meg har du ansvaret for å lede mennesker som du har rundt deg, og sannsynligvis tar du ansvaret på alvor.

Forhåpentligvis lærer du unge mennesker rundt deg viktigheten av å lese Bibelen og forstå budskapet den kommer med. Forhåpentligvis lærer du dem at teologi er viktig, men ikke alltid enkelt.

Det teologiske spørsmålet rundt underordning er et eksempel på tema som ikke har et enkelt svar. Som Daniel Sæbjørnsen og jeg viser kan det sees på fra forskjellige vinkler, også innenfor et konservativt bibelsyn.

Derfor, ikke si at man ikke kan være konservativt bibeltro med mindre man følger ensidig underordning. Det gjør Bibelen mindre og teologien vår svakere.