Samarbeid på tross av dypere begrunnelse

Takk til Bernt Oftestad for hans svar 1. april til min artikkel om hvorvidt kristen eller religiøs tro er en forutsetning for ideen om menneskets verdi. I ettertid ser jeg at enkelte av mine formuleringer ikke får godt nok fram hva jeg selv står for. Intensjonen med teksten var å få fram at felles livssyn ikke er nødvendig for å dele ideen om menneskets (universelle) verdi.

Jeg har siden studietiden vært inspirert av filosofen John Rawls’ begrep «overlappende konsensus». Dette innebærer at verdier kan deles av mange selv om vi begrunner det forskjellig.

For eksempel vil en kristen dypest sett forankre synet på demokrati i forståelsen av Gud som skaper, mens en sekulær forståelse kan legge vekt på forståelsen av samfunnet som en kontrakt, hensynet til mindretallet eller rett og slett at demokrati historisk sett har gitt et godt samfunn for flertallet av dets innbyggere.

Jeg er uenig med Rawls i at den offentlige samtalen skal være «nøytral» uten religiøse stemmer, men jeg mener likevel at modellen kan brukes. Personlig har dette synet på samfunn og politikk gitt inspirasjon til å bygge allianser fra sak til sak med mennesker som ikke deler min tro. I teologisk forstand kan dette forankres i synet på den allmenne åpenbaring, ved at erkjennelsen av det sanne og det gode potensielt er til stede hos alle mennesker.

Dernest var poenget mitt å innrømme ateisten Morten Horn noen viktige poenger, som jeg egentlig ikke tror er så kontroversielle: Naturvitenskapene har begrenset verdi når vi skal tolke virkeligheten. Da må vi ta i bruk helt andre verktøy, som vi finner i en kombinasjon av menneskets fornuft, erfaring, samvittighet og overbevisning. Det vi samlet kan kalle for den menneskelige erkjennelse.

Vitenskap og erkjennelse eller virkelighetstolkning står ikke i strid med hverandre, men tilnærmingene må innrømmes ulik «kompetanse» til å ta for seg ulike spørsmål. Dette betyr likevel ikke at det er en innebygd motsetning mellom dem. Oftestad leser meg som om jeg «slutter (m)eg til en moderne sekularistisk filosofi som overlater erkjennelsen og bestemmelsen av det virkelige til vitenskapene».

Dette opplever jeg som stråmannsargumentasjon all den tid det jeg prøver å si, er at vitenskapen er for «liten» til å definere et så grunnleggende spørsmål som spørsmålet om menneskeverd. Jeg tar i likhet med ham klar avstand fra et «virkelighetssyn som gjør etikk og kristentro til subjektive ideer og forestillinger, som er irrasjonelle og uten annen virkelighetsforankring enn i vår egen verdibevissthet».

Jeg har aldri kalt menneskeverdet for irrasjonelt, snarere tvert imot gir jeg klart uttrykk (sammen med Horn) om at det er rasjonelt og godt begrunnet. Her mener jeg at Oftestad leser det jeg skriver inn i en større (forfalls)fortelling det ikke er grunnlag for.

Oftestad er opptatt av mitt syn på menneskets evne til å erkjenne virkeligheten og, slik jeg leser ham, kunne slå fast hva som er rett og sant. Først og fremst mener jeg at menneskeverdet er reelt. Derfor snakker vi om menneskets «iboende verdi» og i en kristen fortolkningsramme innebærer det at mennesket er bærer av Guds bilde.

Jeg mener også at dette i utgangspunktet er innlysende gjennom våre erkjennelsesevner. Samtidig finner vi i teologien motiver som korrigerer denne forståelsen, først og fremst syndefallsberetningen som har skadet vår evne til å erkjenne og gjøre det gode. Det er ikke minst en anfektende utfordring at menneskeverdet krenkes hele tiden.

Da må vi i det minste akseptere at vår erkjennelse av menneskets verdighet ikke er fullkommen. Til sist vil jeg gjenta det jeg skrev i min forrige artikkel, at etter min oppfatning har ikke-religiøse en mindre robust forankring for menneskeverdstanken. Den står i større grad i fare for å bli redusert til et postulat eller en trossetning. Da er det vanskeligere å forsvare menneskeverdet fra livets begynnelse.

Likevel mener jeg altså at i det praktiske menneskeverdsarbeidet, må vi bygge bro til dem som holder fram ideen om det universelle menneskeverdet selv om vi ikke deler alle forutsetningene. Hvis man er interessert i grunnlagsspørsmål knyttet til menneskeverdet, kan man gjerne høre podkasten «Mysteriet menneskeverd» som tar opp historiske, filosofiske og samfunnsmessige tilnærminger til menneskeverdet.