Samemisjonens omstilling

Det er Samemisjonenes landsmøte som har vedtatt organisasjonens grunnregler. Det er liten tvil om hvilket ansvar for den løpende driften som påligger landsstyret:

«Landsstyret leder misjonens virksomhet. Det påligger landsstyret å se til at det blir foretatt en løpende vurdering og oppfølging av misjonens arbeid samt drøfting av fremtidig virksomhet.»

Dette tilsier at landsstyret svikter sitt oppdrag dersom det sitter stille i tre år til neste landsmøteperiode før det tar tak i de store, økonomiske utfordringene organisasjonen er i, når tiltak som er gjennomført i denne perioden ikke har bedret økonomien. Landsstyret har innsett at det ikke var annen utveg enn å sette i gang en prosess for å komme ut av uføret. I desember 2018 ble det derfor nedsatt et omstillingsutvalg som skulle se på alternative måter å drive organisasjonen på inn i framtiden.

Vedtaket i sak 5/17 på landsmøtet: «...anser det ikke som formålstjenlig på nåværende tidspunkt å slå sammen med andre organisasjoner...» blir tolket ulikt. En del samemisjonsvenner i Stavanger krets har i en underskriftskampanje reagert på omstillingsprosessen som foregår, under ¼ av disse på over 60 underskrivere er medlemmer og enda færre abonnenter av Samenes Venn. Noen har i ettertid trukket sine underskrifter.

I løpet av 2019 har Samenes Venn i ledere og andre artikler informert om arbeidet som foregår. Det har vært lagt opp til en demokratisk prosess hvor medlemmer og kretser har kommet med innspill til omstillingsutvalget.

Etter grundige analyser av alle driftsledd og inntektskilder i organisasjonen har omstillingsutvalget gitt sine anbefalinger til landsstyret om hvordan de anser at Samemisjonens arbeid best kan videreføres. Landsstyrets innstilling skal legges fram for rådsmøtet til drøfting og deretter skal landsmøtet vedta endelig veivalget til sommeren.

Vi må minne om hvilket grunnlag Samemisjonen ble stiftet på i 1888. Hovedformålet var, som nå, å bringe Guds ord til det samiske folket på samenes eget språk og i tillegg drive diakonalt arbeid. Dette tror landsstyret best kan videreføres gjennom et samarbeid med Sarepta. Men det er landsmøtet som endelig skal ta stilling til dette.

Hvorfor underskriverne uttaler seg så krast mot Sarepta undrer oss. Det er ikke slik at Samemisjonen skal overføre til Sarepta og store midler som skal forsvinne i «lommene» deres. Samemisjonen tar med seg sine ressurser inn i et nytt fellesskap. Sarepta bringer igjen sine ressurser inn i fellesskapet, som da totalt vil gi et løft for begge organisasjonene. Man vil få en mye slankere, mer lettdrevet organisasjon hvor midlene i mye større grad vil gå til å fremme hovedformålet, nemlig å forkynne Guds ord.

I Sarepta finner man utenom dette et spesielt kall til å nå enkeltmennesker og små plasser med Ordet. De har vist en stor vilje og evne til å forstå og forholde seg til samisk og nordnorsk kristen kultur. I tillegg har de et ytremisjonskall som gjør at urfolk i Russland er med i deres målgruppe. Dette samlet har man ikke funnet i noen av de andre organisasjonene som har vært vurdert. Et samarbeid med Sarepta vil etter det vi tror forlenge og utvide forkynnelsen blant det samiske folket både i Finnmark, i Norge ellers og på Kolahalvøya.

Det er hevdet at organisasjonsformen til Sarepta gir manglende demokratisk styring. Denne har enkle styringsstrukturer og benyttes av flere nyere misjonsorganisasjoner som har hatt mest framgang de senere år. Makt kan misbrukes uansett styringsformer. Uansett hvilken styringsmodell en organisasjon har, viser historien at det finnes grupper og enkeltpersoner som kjører sitt eget løp og er lite villige til å akseptere demokratiske spilleregler.

Slike tendenser har også fått for mye rom i Samemisjonen, noe som har hindret, utsatt eller stoppet gjennomføring av effektive økonomiske tiltak i tide. På hele totusentallet har det vært negative driftsresultater det har vært vanskelig å snu. Store inntekter fra eiendomssalg har bidratt til å holde drifta i gang. Dersom det ikke nå blir foretatt en kraftig snuoperasjon, vil organisasjonen opphøre av seg selv innen få år. Nå har vi en unik mulighet til å få videreført hovedformålet, dersom vi får til en god og ryddig omstillingsprosess.

Jeg tror medlemmene i Stavanger krets og hele organisasjonen vil oppleve at resultatet av en eventuell sammenslåing blir positive.

En eventuelt ny organisasjonsstruktur vil fortsatt satse på at Nordlys leirsted skal være et flott senter og samlingssted for alle, som tidligere.