Samvittighet og reservasjon
- Jeg er imponert over hva Kåre Willoch sa på fjernsyn for over 20 år siden: «Samvittighetens bud er viktigere enn de lover som makthaverne gir for å gjennomføre sin politikk», skriver Ragnar Andersen.
Samvittighetspresset på fastlegene fortsetter til tross for regjeringsskiftet. Riktignok sier regjeringen at den vil «gi reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening».
Men helseminister Bent Høie skal alt nå usedvanlig kategorisk ha avvist at mulighet til å reservere seg gjelder for prevensjonsmidler. Andre hisser seg opp over at legene skal få reservere seg mot noe i det hele tatt.
Forstår de hvilket integritetsmord de krever om ikke leger får lov å nekte å sette inn spiraler eller skrive ut hormonelle prevensjonsmidler, eller ikke får lov å nekte å henvise til abortinngrep eller kunstig befruktning? Er det med overlegg de former et samfunn der mennesker som lytter til sin egen samvittighet ikke passer inn? Et samfunn der systemkritikere og varslere som ikke kan krysse absolutte grenser, er uønsket? Er det slik vi ønsker det?
Det opprører at så mange er villige til å valse ned andre menneskers samvittighet. Og det opprører meg at så få ser ut til å forsvare samvittighetene konsekvent og kompromissløst. Alt er snudd på hodet når samvittigheten defineres som et problem og det å nekte unnfanget menneskeliv å bli født defineres som en rettighet.
Helseministeren røper med sin holdning at regjeringen ikke erkjenner samvittighetens selvsagte reservasjonsrett. Jeg har alltid vært imponert over hvor tydelig Kåre Willoch uttalte seg på fjernsyn en gang for over tjue år siden:
«Samvittighetens bud er viktigere enn de lover som makthaverne gir for å gjennomføre sin politikk», sa han.
Viser ikke snakket om reservasjonsmuligheter at samvittighetsfriheten ikke er noen hjertesak for regjeringen, men bare et politisk spørsmål der en vil gi en ørliten konsesjon til vår kristne og humanistiske arv? Uten at et eneste ufødt menneskeliv skal bli spart.
«For meg står det slik at de nasjoner som tillater abort er de aller fattigste,» sa mor Teresa da hun fikk Nobels fredspris. Hva da med nasjoner som i tillegg vil nekte helsepersonell å reservere seg?