Sang og musikk i kristen sammenheng

Det pågår en diskusjon i Dagens spalter om sang og musikk i kristen sammenheng. Har sang og musikk et åndsinnhold, eller er det snakk om et adiaforon? «Det handler om kjød og ånd også i musikkens verden», skriver Bernhard Sunde i Dagen 26. april.

Jeg tror Sunde har rett. Det har stor betydning hvilke sanger du hører eller synger som barn og ungdom. De vil følge deg livet ut. Og de vil prege dine tanker og handlinger. «Vi sang tøv til harpens lyd», pleide min far å si om situasjonen før han ble frelst.

Men vi må ikke bli for smalsporet. De sangene som vi sang i min ungdom, og som er en skatt jeg bærer i mitt hjerte, vil ikke nødvendigvis treffe unge i dag. Det skrives gode sanger nå også, deriblant såkalt lovsang, med noe varierende kvalitet. Det har noe med det bibelske uttrykket salvelse å gjøre.

Åge Aleksandersen hevder at sangen «Lys og varme» er summen av det han hørte i søndagsskolen og Frelsesarmeens speidergruppe, og han nevner spesielt Lapp-Lisa og hennes særpregede sang. Åge Samuelsens sanger har også særpreg, og sangen «O Jesus du som fyller alt i alle …» har fått plass i Salmeboken.

En dame som bodde og jobbet på Lillehammer forteller at hun daglig på vei til jobb gikk forbi et bedehus. Hun undret seg over hva slags «sekt» som holdt til der. En dag «havnet hun innenfor dørene der. Der sang de Gøte Strandsjøs hjertevarme hymne «Som når et barn kommer hjem om kvelden …» Damen ble momentant frelst!

Mener Gud noe om musikk?