Sangen om løftene

I dag har sangen seks vers i alt, men i utgangspunktet hadde den bare to, nemlig de to første, slik vi kjenner sangen i dag. Disse ble skrevet i 1913 i en meget krevende situasjon for Lewi Pethrus og hans norske kone Lydia.

De hadde giftet seg om våren samme år, og ventet sitt første barn da Lydia rett før jul ble meget syk. Hun var døden nær, og selv om hun kom over krisen, mistet de barnet. Senere fikk ekteparet mange barn, men minnet om det eldste barnet bar de alltid med seg. Det var under denne krisen Lewi Pethrus skrev de to versene.

Året 1913 hadde vært krevende på flere måter for den unge baptistpresten, som han da var. Baptistmenigheten Filadelfiakirken i Stockholm hadde kalt ham til pastor i 1910. Han kom da fra Lidköping, der han også hadde vært baptistprest. Han hadde da gjort flere åndelige erfaringer som man senere skulle forbinde med pinsebevegelsen, blant annet tungetale.

At han også lot personer som ikke tilhørte baptistsamfunnet delta i nattverden i Filadelfiakirken, gjorde ham kontroversiell i hans eget kirkesamfunn, og i april 1913, samme måned som pastoren giftet seg, ble menigheten ekskludert fra baptistsamfunnet. Den fortsatte som en fri og uavhengig menighet, og ble etter hvert den første – og største – pinsemenigheten i Sverige.

De fire siste versene i sangen ble skrevet et par år senere.

Menigheten som Pethrus ledet hadde vokst, og mediene begynte å interessere seg for det som skjedde der, med tungetale, profetier og helbredelser. Motstanden og kritikken gjorde at mange som Pethrus hadde regnet som venner og støttespillere nå vendte ham ryggen.

I denne situasjonen var det han skrev de fire neste versene. T. B. Barratt oversatte så hele sangen til norsk.

I to av versene bruker Lewi Pethrus noen bibelske bilder som ikke alle uten videre forstår meningen med.

Det første eksemplet finner man i ett av de to opprinnelige versene i sangen: «Gjør du som Abraham gjorde se imot himlen opp. Da, mens du stjernene teller, vokser din tro, ditt håp.»

På norsk er ikke «opp» og «håp» noe godt rimpar, slik det er på svensk («opp» og «hopp»). Dette skal være grunnen til at verset ikke kom med, eksempelvis i Frelsesarmeens sangbok, verken i utgaven fra 1930 eller 1948. Men den samme innvendingen kan brukes mot rimparet «brenne» og «forsvinne» som er brukt i omkvedet. På svensk heter dette «brinna» og «försvinna».

I de fleste norske sang- og salmebøker er alle seks versene med. Men i noen sangbøker er det bare fem vers.

Det som da er utelatt, er det hvor det heter: «Tro selv om verden forfølger, med deg i ovnen går en lik en gudesønn herlig. Prøven du trygt består.»

I de salmebøkene jeg har tilgjengelig, og hvor sangen er med, er dette verset utelatt i Norsk Salmebok, Frelsesarmeens sangbok og Misjonskirkens «Salmer og sanger».

Hva dette skyldes, er ikke godt å si. Kanskje er det bildebruken som blir for spesiell? Motivet med gudesønnen i ovnen kjenner man igjen fra fortellingen om de tre man leser om i tredje kapittel av Daniels bok.

Disse tre ble kastet i ildovnen fordi de ikke ville tilbe et avgudsbilde kong Nebukadnesar hadde satt opp. Men da kongen så inn i flammene, oppdaget han fire menn, og den fjerde «ser ut som en gudesønn» (vers 25). De tre som var kastet inn i ovnen, var uskadde.

Lewi Pethrus skrev en rekke andre sanger, men få av disse er oversatt til norsk. Han skrev også en rekke bøker, blant annet selvbiografien «Medan du stjärnorna räknar» fra 1953.

Han grunnla den kristne svenske dagsavisen Dagen og var redaktør for denne i mange år.

Han var også en av initiativtakerne til at det politiske partiet Kristen Demokratisk Samling, nå Kristdemokratarne, ble dannet.

Han var aktiv som forkynner helt til kort tid før han døde, 90 år gammel. Han vurderes som en av de mest betydningsfulle kristenlederne i Sverige i det forrige århundre.