Sannheten er at Høyre ikke forberedte Norge for framtida

Arbeidslinja handler om å føre en politikk som bygger opp under målet om at flest mulig er i jobb. Vi må stille krav om at folk utenfor arbeidslivet bruker kreftene på å komme i arbeid, samtidig som vi stiller opp gjennom tett og tilpasset oppfølging.

Med arbeidslinja kommer flere i jobb. Det sikrer bedre økonomi for den enkelte, og for de nærmeste som kjenner seg tryggere. Når mange er i jobb, finansierer vi samtidig velferdsordninger som kommer oss alle til gode når vi trenger dem.

Høyres nestleder Henrik Asheim mener at regjeringen bygger ned arbeidslinja. For å bruke hans egne ord: «Sannheten er at vi gjør det stikk motsatte».

Regjeringen demonterer arbeidslinja

Sannheten er at Høyre ikke forberedte Norge for framtida. Under Erna Solbergs regjering ble antall unge uføre doblet. I dag er andelen arbeidsledige lavere enn på noe tidspunkt under forrige regjering. Både som antall og andel er det flere sysselsatte nå, enn i årene under Erna Solberg.

Det er resultat av aktiv politikk. Hver dag jobber vi for at flest mulig skal inkluderes i arbeidslivet, og inkluderes i velferdssamfunnet. Tallenes tale er tydelig: Siden 2021 har 150 000 flere kommet i jobb. Ni av ti i det private.

Flere i arbeid, færre på trygd

Arbeidslinja handler om en aktiv politikk for høy yrkesdeltakelse og at det skal lønne seg å arbeide. Like mye handler den om et arbeidsliv som tilrettelegger for at de som kan jobbe skal få mulighet til det.

Fortsatt er det mye som gjenstår, og oppgavene er store. Derfor bruker vi nesten 11 milliarder kroner dette året på arbeidsmarkedstiltak som virker. Målet er at alle som kan jobbe, skal bidra med det de kan.

Av de 11 milliardene bruker vi 2 milliarder kroner til varig tilrettelagt arbeid. Det sikrer at over 13 000 mennesker som ellers ikke ville kunne delta i arbeidslivet, kan bidra i en jobb. Denne ordningen bygger vi opp. For 2024 er det bevilget midler til om lag 500 nye plasser.

Jeg vil at flere kan jobbe litt, jobbe litt mer eller komme seg ut i en fulltidsjobb.

Flere uføre skal kunne kombinere jobb og uføretrygd, og de som allerede gjør det skal kunne gjøre det i større grad.

Derfor har vi blant annet satt ned et arbeid med å se på om beløpet du kan tjene uten å bli trukket i uføretrygd bør økes, reduseres eller holde seg der det er i dag. Hvis dagens regler står i veien for at uføre som kan og vil jobbe får gjort det, så må vi gjøre endringer.

Stille krav og stille opp

Min viktigste jobb er å legge til rette for at flere skal gjøre noe meningsfullt for seg selv og for samfunnet. Å være i jobb kan være direkte helsefremmende. Arbeidsplassen er langt mer enn et sted du hever lønna di og går hjem. Du utvikler deg faglig og sosialt. Du kan oppleve mestring, trivsel og realisering.

Vi er helt avhengig av at så mange som mulig er i jobb. Vi lever av hverandres arbeid. Det finansierer velferden som kommer hver og en av oss til gode.

Brenna spør om folk står i matkø «for å bruke penger på andre ting»

Derfor stiller vi krav, samtidig som vi stiller opp for de som trenger tilrettelegging og støtte. Regjeringens ungdomsgaranti er det fremste eksempelet. Her sikrer vi at unge utenfor arbeid får tidlig, tett og tilpasset oppfølging fra NAV helt inn i arbeidslivet.

Vi forventer at arbeidsgivere skal ansette folk som ikke har den perfekte CVen, det perfekte språket, eller har helsemessige utfordringer. Men, som er kvalifiserte, og som med noe tilrettelegging kan jobbe. Ikke minst må arbeidsgivere i offentlig sektor skjerpe seg.

Samtidig er jeg veldig tydelig på at alle som ikke kan jobbe skal være trygge for at de har en inntekt de kan leve av, og motta den med god samvittighet. Selvfølgelig skal man ha lov til å være syk. Samtidig skal man ha tilrettelegging for å kunne bidra med det man kan.

Vi øker innsatsen

Før sommeren skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikk. Der ser vi på hvilke politiske grep vi kan ta for at enda flere kan få eller bli i jobb. Den vil blant annet handle om hvordan helse, arbeid og utdanning skal ses i sammenheng spesielt for unge.

For at den enkelte skal kjenne seg tryggere på jobb har regjeringen skjerpet innleieregelverket til bemanningsforetak. Vi mener at hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være fast jobb i en kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Heltid skal være normen i arbeidslivet fremfor deltid. Hverdagslivet blir bedre og enklere når lønna kommer inn på konto fra en arbeidsgiver som lønner deg i en fast og hel stilling.

Vi bygger arbeidslinja, og vi utvikler Norge. Vi har en arbeidslinje der det skal lønne seg å arbeide, der det skal være mulig å bidra med det en kan. En arbeidslinje som stiller forventninger og som gjør at vi møter hverandre med respekt. Å stille krav og stille opp er til det beste for den enkelte, til det beste for samfunnet.