Sannheten er løgnens dødsfiende
De som ikke kjenner omstendighetene, bør følge med i nyhetsmeldingene etterhvert som også Israels fremstilling kommer frem i mediene. Hvis den kommer frem, skriver Roald Øye.
I Judea og Samariavar det på Nakba-dagen den 15. mai 2014 flere voldelige demonstrasjoner der steinkastende palestinske ungdommer angrep israelske sikkerhetsstyrker.
I Betunia-området utenfor Ramallah deltok 150 tenåringer i voldelige demonstrasjoner, og to ungdommer ble skutt og drept i sammenstøtene. PLOs talskvinne, Hanan Ashrawi, anklager IDF for å ha skutt de to med kaldt blod.
Forsvarsminister Moshe Ya'alon sier at soldatene handlet etter instruksjonene i slike situasjoner fordi deres liv var i fare.
Israelske TV-analytikere har i ettertid avdekket at den palestinske videofilmen fra åstedet har blitt manipulert med og ikke viser det sanne hendelsesforløpet.
USA forlanger internasjonal granskning av drapene og vil ta saken opp i FN. Dette spillet er palestinerne verdensmestere i, og hva utfallet vil bli, er vel ikke tvilsomt: Israel er et monster som for n-te gang kommer til å få verdens fordømmelse.
Adolf Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels utformet i 1930-årene 19 «propagandaprinsipper». Hans mest kjente er dette: «Hvis du forteller en stor nok løgn og fortsetter å gjenta den, så vil folk til slutt komme til å tro på den.
Det er ytterst viktig for staten å bruke sin makt til å undertrykke alle motforestillinger, for sannheten er løgnens dødsfiende, og således også statens farligste fiende.»
Goebbels hadde i 12 år stor suksess med disse prinsippene, men som en har sagt: «Det går an å bedra en del av et folk en viss tid, men ikke et helt folk hele tiden.»
Palestina har ennå ikke blitt en stat og blir det neppe. Påstanden om at det har eksistert et palestinsk folk i Midtøsten siden oldtiden, er det dessuten delte meninger om.
Ellers passer Goebbels propagandaprinsipp som hånd i hanske til palestinernes politiske strategi. Det gjentas stadig at det aldri har ligget et jødisk tempel på Sionsberget, heller ikke at det har vært noe holocaust.
En sammenhengende jødisk bosetting i Jerusalem siden oldtiden blir på det iherdigste benektet.
I den arabiske verden er de to historiske makkverkene, «Sions vises protokoller» og Hitlers «Mein Kampf», bestselgere. Utenfor den arabiske verden selger ikke disse to verkene like godt, men utallige «småløgner» i vestlige medier går som «varmt hvetebrød», for eksempel de to stuntene, Muhammed al-Durrah i år 2000 og bordingen av Gaza-konvoien i år 2010 (MS Mavi Marmara). Stuntene var som tatt rett ut av læreboka, og har blitt brukt i den palestinske propagandaen for alt det er verdt. Og det kommer stadig nye.
Nazi-ministeren har i ettertid fått lærevillige elever, først Yassir Arafat, som Terje Røed Larsen karakteriserte som en «notorisk løgner» og deretter nåværende PA-president, Mahmoud Abbas, som har tatt en doktorgrad ved et universitet i Moskva, der han forsøkte å påvise at intet holocaust har funnet sted.
Han er som Arafat en mester i «double speak». Han uttaler noe på arabisk til sine egne og noe helt annet på engelsk til Vestens nyhetsbyråer. Taktikken har virket i flere ti-år, både i og utenfor den arabiske verden. Har for eksempel PA akseptert Israels eksistens? Ja, sies det.
Nå har Abbas kommet i fokus i mediene fordi han har anklaget IDF for å ha skutt og drept to palestinske tenåringer som feiret Nakba (katastrofen) den 15. mai 2014. De som ikke kjenner omstendighetene, bør følge med i nyhetsmeldingene etterhvert som også Israels fremstilling kommer frem i mediene. Hvis den kommer frem.