– Sannheten om islam er i Koranen
Er linjen mellom en fredelig muslim og en terrorist virkelig bare et spørsmål om hvilke vers man følger og hvilke man ser bort fra?
Selv om det finnes noen vers med innslag av vold i Koranen, inneholder den også andre vers som eksplisitt forteller oss hvordan vi skal tolke disse voldelige avsnittene.
Den islamske stat (IS) og Al-Qaida har sørget for å øke frykt for islam. Som Ottosen påpeker har flertallet av muslimer en fredelig lesning av Koranen. Men det er ikke til å komme unna at IS sine grusomme handlinger gir grobunn for argumentet om at Koranen inviterer i like stor grad til en voldelig tolkning av dens lære.
Annonse
Et raskt søk på internett viser avsnitt som tilsynelatende ser ut til å støtte denne mistanken. For eksempel siterer kritikere av islam ofte vers som «kjemp mot dem av de vantro som lever nær ved dere»; eller «og drep dem hvor dere enn finner dem».
Disse utdragene kan få en upartisk observatør til å lure på om islam kun er et spørsmål om tolkning, slik Ottosen gjør?
Er linjen mellom en fredelig muslim og en terrorist virkelig bare et spørsmål om hvilke vers man følger og hvilke man ser bort fra?
Koranen svarer med et ettertrykkelig «nei!» på dette spørsmålet. Om islam er fredelig eller ekstrem er ikke bare et spørsmål om tolkning, og grunnen til det er at Koranen selv forteller nøyaktig hvordan man skal tolke den.
Når man har studert hvordan det fungerer, blir det klart hvorfor disse versene faktisk er helt rimelige i sin sammenheng. Koranen sier klart at den inneholder to typer vers: kontekstuavhengige og kontekstavhengig.
Kontekstuavhengige vers er entydige og tidløse prinsipper som kan brukes i enhver situasjon.
Kontekstavhengige vers er de som er spesifikke for bestemte situasjoner, og kan ikke leses isolert.
Koranen fortsetter deretter med å fordømme de som plukker ut vers for å tilpasse dem til sine egoistiske mål, og ber leseren om å betrakte alle versene i sammenheng før man trekker noen konklusjon.
Annonse
«Fred» er en av de bokstavelige betydninger av ordet islam, og dens endelige mål. Og derfor lærer den eksplisitt at det er ingen tvang i trosspørsmål.
Angående krig lærer den at muslimer kun har lov til å kjempe defensivt, idet den erklærer at tillatelse gis dem, mot hvem det kjempes, fordi de har lidd urett og Allah er visselig mektig til å hjelpe dem.
Versene som siteres av kritikere er ofte slike som de på begynnelsen, utplukkede, kontekstavhengige vers. De var kun aktuelt i en tid da krig åpenlyst hadde blitt erklært mot muslimer på grunn av deres tro. De ble drevet ut av sine hjem, og rutinemessig myrdet.
Bekjemp dem til det ikke lenger er forfølgelse, og å tro er for Allahs skyld alene, sier Koranen. Men hvis de slutter å undertrykke dere, advarer den, husk da at ingen fiendtlighet er tillatt unntatt mot angripere.
Vers som disse nevner kamp mot «de vantro» fordi skille mellom de to partene var troen – på den ene siden ikke-muslimer, som var aggressive, og på den andre, muslimer som ble drept for sin aksept av islam.
Og Koranen kunne ikke ha vært mer tydelig om hvordan muslimer skal sameksistere med fredelige mennesker av annen tro: Allah forbyr dere kun angående dem som har kjempet mot dere på grunn av religionen, og som har drevet dere ut av deres hjem.
Om alle andre læres det at dere skal være snill og opptre redelig overfor dem. Ved å pålegge å «konkurrere i gode gjerninger» maner den muslimer til å samarbeide med andre om det gode, uavhengig av tro og religion.
Så for å si det klart: Islam er ikke kun et spørsmål om tolkning, fordi Koranen selv forteller oss hvordan vi skal tolke den. Enhver annen tolkning er enten bevisst uærlig eller rett og slett uvitende.
Annonse
Når vi godtar dette, kan vi gjenkjenne ondskap drevet av IS uten å la dem splitte oss!
