Sannhetens tid er kommet – og den lar seg ikke kneble

Verden oppleves som snudd på hodet. Mange kjenner på det samme: en indre uro, som om noe grunnleggende er galt. Våre samfunn er bygget på idealer om rettferdighet, demokrati og frihet, men i praksis ser vi stadig tydeligere hvordan disse verdiene uthules. Når mektige ledere i Vesten, som tidligere ble sett på som forsvarere av frihet, nå uttrykker at domstolene ikke bør stå i veien for deres politikk – da vitner det om en skremmende maktarroganse.

Vi lever i en tid der sannheten ikke bare utfordres, men aktivt motarbeides. Det som tidligere var opplagt, er nå til forhandling. Ord bøyes. Fakta forvrenges. Løgn pakkes inn i propaganda og serveres som om det var visdom. Og det som kanskje er mest urovekkende: De som hevder å forsvare sannheten – enten det er politikere, religiøse ledere eller ideologer – er ofte de som mest effektivt misbruker den.

Men hvem har mest å tjene på at sannheten svekkes? Svaret er ikke nytt. Det er de rettroende, de som sitter med definisjonsmakten, som frykter at deres makt skal rokkes. Det er de som tolker, forklarer og styrer sannhetens plass i samfunnet. Men Bibelen viser oss at det er nettopp disse som ofte er de siste til å se sannheten. «De skriftlærde og fariseerne sitter på Mose stol», sa Jesus, men han advarte oss også mot å følge deres eksempel. De rettlærde kan være blinde veiledere – og historien gjentar seg.