Sannsynligvis kan ikke ny-darwinismen forklare alt

Jeg er positivt overrasket over all oppmerksomhet min bok «Den innbilte konflikten» har fått. Johannes Kleppa i Dagen 1.3.2022 sier jeg presenterer «ei imponerande oversikt og innsikt når det gjeld naturvitskap og filosofi». Jeg er også glad for at han sier boken har «mykje og godt om problemstillinga rundt 'bevissthet', som ikkje kan forklarast ved naturvitskap eller på materialistisk måte.»

Hovedpoenget til Kleppa er likevel at han undrer seg over at det er om å gjøre å tone ned konflikten selv hos de som definerer seg som teologisk konservative og forpliktet på Bibelen. Dessuten synes han at den «evolusjonsforståinga som Holm gjer seg til talsmann for, er uhyre sjeldan i fagmiljøa …» Det gir meg en mulighet til å forklare hva boken sier om dette.

Skaping og evolusjon – konflikt?

Det er mulig han har lagt merke til at jeg sier at det er mye i naturen som ny-darwinismens gener og mutasjoner ikke kan forklare. Jeg kaller det for biologiens parallell til fysikkens mørke masse og energi. Som forsker vet jeg at det er hovedregelen snarere enn unntaket at en rådende teori ikke kan forklare alt. Det er ingen sensasjon annet enn for de mest innbitte materialistene. Det er likevel utenkelig for meg å si at ny-darwinismen tar feil, slik det gjøres i enkelte kristne kretser, den er bare ufullstendig.

Jeg diskuterer også evolusjon inngående og da faller både livets begynnelse og ideen om at det ikke er noen hensikt bak naturen ut av en definisjon av evolusjon som vitenskap. Intet av dette ble problematisert da biologiprofessor Kristian Gundersen kom med sin kritiske anmeldelse i Vårt Land i desember. Det skulle vel bety at dette ikke kolliderer så veldig med hva fagmiljøer sier.

Jeg påstår også at livets enestående evnen til å tilpasse og utvikle seg, vitner om en Skaper. Selv en som avskriver hele ideen om Gud vil nok skjønne at dette ikke er et vitenskapelig utsagn, men et filosofisk.

Når det gjelder Bibelen, påstås det at jeg driver med omtolkning i stedet for gå for den «naturlege forståinga». Som mange, synes jeg nok dette åpner for en subjektiv forståelse av hva «naturlig» til enhver tid måtte bety.

Når Bibelen sier at solen står opp, er det fordi fenomenet soloppgang ser slik ut, det er ikke et utsagn om at solen går rundt jorden.

I tillegg er Bibelen tilpasset sin tids verdensbilde. Da Det gamle testamente ble skrevet, trodde nok de fleste at jorden var flat, uten at det betyr at Bibelen dermed slår fast at den er det. Her er jeg ganske sikker på at Kleppa også bruker de to tradisjonelle prinsippene for fortolkning; fenomenologisk lesning og akkommodasjon, heller enn en «naturlig».

Slike prinsipper, som omtales negativt som å la «naturvitskapen vera lyskastar inn over Skrifta», har vært sentrale helt fra Augustins tid. Som de fleste bruker jeg disse prinsippene også når det gjelder livets historie og utvikling.

Jeg skal likevel innrømme at jeg er amatør innen teologi, men siden min bok primært har en historisk, vitenskapelig og filosofisk innfallsvinkel, er det et bevisst valg at teologi er tonet ned og dermed nok kan framstå som litt vag.