Sårbare surrogatimødre
Surrogatimødrene har få rettigheter hvis noe skulle gå galt.
Aftenposten-journalistMala Wang-Naveen har skrevet boken om «Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India». Det er et eventyr med mørke undertoner.
(PS: Denne lederartikkelen sto på trykk i Dagen 4. april i år)
Annonse
Denne uken ble det kjent at en indisk surrogatmor som var gravid med tvillinger for et norsk par, døde av gulsott like etter fødselen. Hendelsen er en påminnelse om surrogati-industrien kan gå på livet løs. Det er alltid en risiko forbundet med å føde barn, men i noen land er risikoen større enn i andre. At vanskelig økonomi presser kvinner til å ta slik risiko for å bære frem andres barn, er én av grunnene til at vi mener surrogati fortsatt bør være forbudt: Det gjør kvinnens kropp til en handelsvare.
Wang-Naveen har nok rett når hun i vår avis i dag sier at mange uttaler seg for bombastisk om surrogatmødrene. Journalisten som selv endret syn på surrogati underveis, har møtt kvinner som var stolte av å kunne bidra til familieøkonomien på denne måten. Likevel kommer vi ikke bort fra at det er nød som gjør at de fleste kvinnene tyr til et så drastisk grep. Boken gir oss verdifull ny informasjon som bekrefter inntrykket av at sårbare surrogatmødre utnyttes.
I boken kommer det frem at kvinnene har få rettigheter hvis noe går galt. De må skrive under på at de gjør dette på egen risiko, og det er vanskelig å få forsikring. På klinikkene journalisten besøkte, ble kvinnene passet godt på mens de var gravide, fordi det var i klinikkens interesse at de fødte friske barn. Men hvis barnet døde måtte kvinnene reise tomhendt hjem, uten betalingen de var lovet.
Videre dokumenterer Wang-Naveen at bruk av surrogati innebærer en systematisk fjerning av uønskede barn. For å øke sjansen for graviditet blir flere befruktede egg satt inn i livmoren. Hvis alle eggene fester seg, blir de overtallige embryoene abortert bort. Hvor mange som skal fjernes, er det surrogatiklinikken og de som har bestilt barn som bestemmer. Kvinnen har ifølge forfatteren ingen ting hun skulle sagt.
Både av hensyn til ufødte barns rett til liv, fødte barns rett til å kjenne sine foreldre, og kvinners rett til ikke å bli utnyttet, er det klart at surrogati er et onde som må forbys.
Derfor var det en skuffelse da Helsedepartementet før påske la frem forslag om endringer i bioteknologiloven. Her slo Regjeringen fast at privatpersoner som bryter bioteknologiloven, ikke skal kunne straffes, for eksempel ved kjøp av en surrogatmor i utlandet. Dette er en klar liberalisering. Vi deler Sp-representant Kjersti Toppes syn når hun sier til Aftenposten at dette er med på å legitimere surrogati.
Og nettopp Sp som samles til landsmøte i Loen til helgen, er lyspunktet i vår bioteknologi-liberale regjering. Partiet har forsøkt å hindre en liberalisering på bioteknologi-området og sier klart nei til surrogati. Det gleder oss at flere representanter sier at de vil stemme imot den foreslåtte endringen i bioteknologiloven, når denne kommer opp i Stortinget. Det gleder oss også at Sps sentralstyre går inn for nei til både eggdonasjon og tidlig ultralyd, slik Dagen skrev i går.
Det er bare så synd at de taler til døve ører hos regjeringspartnerne.
