Debatt
YAD VASHEM: Hver gang min hustru og jeg besøkte Jerusalem, pleide vi å ta en tur til Yad Vashem, stedet viet minnet om holocaust, skriver Marian Eigeles.
Sebastian Scheiner / AP / NTB
Seks millioner og en
Hver gang min hustru og jeg besøkte Jerusalem, pleide vi å ta en tur til Yad Vashem, stedet viet minnet om holocaust. Derfor ble vi kjent både med det gamle og det nye renoverte stedet. På det nye stedet savner jeg Moshe Hoffmanns skisser som hadde «6000001» som felles tittel.
Det var to bilder jeg husker best. På det ene bildet ser vi togskinnene som fører til konsentrasjonsleiren, men istedenfor å være parallelle, danner de et kors. På det andre ser vi krematorie- og gasskamrenes bygning i bakgrunnen. Og vi ser røyken som kommer fra krematoriets skorstein. I forgrunnen ser vi noen tyske soldater som leder en gruppe jøder til gasskammeret. Midt på veien ser vi Jesus hengende på korset og et par tyske soldater som er i ferd med å ta Jesus ned fra korset for å bringe ham til gasskammeret.
Det eneste jeg vet om Moshe Hoffmanns bakgrunn, er at han selv har overlevd holocaust i Budapest; jeg vet ingenting om hans forhold til den kristne tro. Men jeg tror at han med disse bildene treffer noe viktig. Det handler om samhørigheten mellom Jesus og det jødiske folk. All rasisme er demonisk. Men jødehatet er noe mer enn bare rasisme. Dette er rettet mot selveste Guds frelsesplan. For Jesus selv har sagt at frelsen kommer fra jødene (Joh 4,22).