Synspunkt

KRISTIAN MATEO NORHEIM: Leder Rødt Haugaland og initiativtaker bak kristent nettverk i Rødt.

Selbekk bommer grovt om Rødt

Rødt er i dag et sosialistisk parti, uansett hvor mye Selbekk prøver å vri det til noe annet.

Publisert Sist oppdatert

På lederplass 26.04. utnytter Vebjørn Selbekk muligheten til å sverte Rødt på en useriøs, gammeldags og uverdig måte. Popcornet hadde han visst funnet fram, i håp og tro om at Steigan-striden skal sende Rødt tilbake i den tomme graven. Det er helt greit at Selbekk ønsker Rødt bort, men selv en som er uenig i partiets politikk må kunne debattere det på en seriøs måte.

Selbekk prøver å så tvil om Rødts politikere og politikk. Ikke bare prøver han å så tvil om politikere, men han latterliggjør også partiets unge velgere. På lederplass bør Selbekk være svært forsiktig med å latterliggjøre en velgergruppe.

Selbekk bruker altså både Steigan-saken og partiets historie på alle måter for å snakke ned partiet. Innlegget hans inneholder ikke et eneste argument mot vår politikk. Er Selbekks eneste måte å angripe Rødt på å gå tilbake til fortiden?

Rødt har tatt et godt oppgjør med gammeldagse holdninger og problematiske formuleringer. Jeg, som nå har vært i partiet i noen år, opplever dette oppgjøret som godt gjennomført. Jeg har deltatt på partiets to siste landsmøter og sittet i landsstyret i Rød Ungdom i to perioder. Hverken Rødt eller Rød Ungdom «tviholder på historiens verste, dødeligste og mest undertrykkende ideologier». Det er utrolig lite reflektert av Selbekk å påstå dette.

Når vi kristne snakker om bibeltolkning, sier vi ofte at man ikke kan ta et vers ut av kontekst og gi det sin egen mening. Det er akkurat dette Selbekk gjør når han referer til Rødts prinsipprogram. Siste avsnitt i prinsipprogrammet lyder slik:

«Når en etter hvert kommer stadig nærmere målet om et samfunn uten undertrykking, i harmoni med naturens tålegrenser, vil det være mulig å se konturene av et klasseløst samfunn: En verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er 'yte etter evne, få etter behov'». Det var dette Karl Marx kalte kommunisme.

OPPGJØR: Rødt har tatt et godt oppgjør med gammeldagse holdninger og problematiske formuleringer, skriver Norheim. Her fra Rødts valgvake på Samfunnssalen ved stortingsvalget 2021.

Her må vi altså se setningen i sammenheng med det som står i avsnittet (og hele prinsipprogrammet i sin helhet). Rødts mål er altså et samfunn uten undertrykking, i tråd med naturens tålegrenser. I kapittel 1 i prinsipprogrammet står det at Rødt bygger sin politikk på blant annet frihet, at alle mennesker har rett til å ta de viktigste beslutningene i sitt eget liv. Den som er avhengig og overlatt til den andres velvilje, er ikke virkelig fri.

Alle er like mye verdt, Jesus elsker alle – uansett – har jeg lært. Hvorfor skal vi da ha et samfunn hvor vi gjør forskjell på folk?

Lykkes man med dette, vil man ha et samfunn som ligner et klasseløst samfunn. En verden hvor alle er like mye verdt. Hva ville Jesus sagt til det? Alle er like mye verdt, Jesus elsker alle – uansett – har jeg lært. Hvorfor skal vi da ha et samfunn hvor vi gjør forskjell på folk?

Oppsummert er Rødts mål et samfunn som kan ligne på det Karl Marx kalte kommunisme. I praksis betyr det at Rødt bruker marxisme som analyse av samfunnet, men ikke nødvendigvis som løsning på problemet. Derfor er Steigans tanker og holdninger ikke lengre i tråd med Rødts konkrete og prinsipielle politikk. Vi har tatt et oppgjør – som går ganske dypt – og funnet en ny og bedre vei. Rødt er i dag et sosialistisk parti, uansett hvor mye Selbekk prøver å vri det til noe annet.

Rødts sosialistiske ideologi forsvarer demokratiet, ytringsfriheten, trosfriheten og menneskerettighetene. Her er det intet som ligner truende, undertrykkende eller dødelig. Det er på tide at Selbekk åpner øynene for Rødt, og ikke AKP-ml. AKP-ml ligger i graven, Rødt derimot går rakrygget til kamp for «et samfunn uten klasseskiller – uten undertrykking og utbytting – i harmoni med naturens tålegrenser, der demokratiske fellesskap sikrer oss alle likeverdig frihet og muligheten til å leve det vi selv definerer som gode liv» (Prinsipprogrammet, kapittel 1).

Powered by Labrador CMS