Leder
Selbekk: Jødene i Bergen må skaffes et lokale. Og det fort
Norske jøder er ikke en hvilken som helst minoritet. Og de bør ikke behandles slik heller.
Stopp opp et øyeblikk og tenk over hvor diabolsk den planen som ble lagt mot de norske jødene var: Et industrielt massemord skulle innledes mot norske statsborger på norsk jord.
Alle spor etter jødisk nærvær i Norge skulle utslettes. Det skulle skje fysisk ved at jødene ble deportert og gasset ihjel, men også økonomisk ved at all jødisk eiendom ble beslaglagt av staten.
Norge skulle bli Judenrein.
Det norske Holocaust er uten tvil den største krigsforbrytelsen begått i Norge. Men Hitler, Terboven og Quisling lyktes ikke med sin onde plan. Det jødiske miljøet i Norge har klart å reise seg igjen etter katastrofen som rammet dem under krigen.
De to mosaiske menighetene i Trondheim og Oslo er gledelige vitnesbyrd om fortsatt livskraftig jødisk nærvær her i landet.
Men i vår nest største by, Bergen, har skinnende snublesteiner - til minne om Vestlandshovedstadens drepte jøder - lenge vært det nesten eneste offentlige vitnesbyrdet om jødisk tilstedeværelse. Helt til nå.
For i 2020 så organisasjonen Det jødiske samfunn i Bergen dagens lys. De beskriver seg selv som «en organisasjon for jøder i Bergen som har som mål å bevare og videreutvikle jødisk kultur, identitet, språk, religion, tradisjoner og kulturarv i Bergen».
Da gruppen i 2021 begynte å organisere offisielle markeringer som det jødiske nyttåret Rosh Hashana, var det den første av sitt slag i Bergen på 80 år. Det betyr i klartekst at Bergens jøder nå er i gang igjen med det kulturelle og religiøse livet som Holocaust satte en (foreløpig) stopper for.
Hvilken gledelig begivenhet!
Og det jødiske samfunnet har store planer for veien videre. De ønsker å å tilby språkkurs som er relevante for jødedommen (hebraisk og jiddish), samt seminarer om jødisk historie, kultur og religion.
Men det endelige målet er å opprette en synagoge for å kunne holde regelmessige gudstjenester for den jødiske befolkningen i Bergen og omegn.
For å virkeliggjøre disse planene trenger de et lokale. Og det mener vi helt åpenbart at det er et offentlig ansvar å besørge.
For her snakker vi altså ikke om en hvilken som helst gruppe, men om den minoritet her i landet har lidd aller mest. Norske myndigheter både på nasjonalt og lokalt nivå har et historisk ansvar for å være med å bidra til å gjenopprette det jødiske nærværet som krigstidens forbrytelser truet med å utslette for alltid.
Og nå er det altså i Bergen at muligheten til å gjøre noe finnes. Men foreløpig har vi ikke blitt imponert over Bergen kommune.
Den jødiske organisasjonens leder Gideon Ovadya forteller til Dagen at alt kommunen har gjort, er å sende dem en lenke til en nettside hvor de kan søke om ledige rom som de kan bruke. Det burde vært helt åpenbart at det ikke er noen akseptabel løsning, ikke minst på grunn av de terrortruslene som jødiske menigheter dessverre må leve med.
For det finnes fortsatt de som drømmer om å utrydde jøder. Vi husker skuddene mot synagogen i Oslo i 2006.
Det jødiske miljøet i Bergen trenger et permanent lokale som er tilpasset sikkerhetsutfordringene. Og det bør de få raskt. Dess fortere det jødiske kultur- og gudstjenestelivet kan komme i gang på permanent basis, jo bedre.
Vi merker oss at KrFs toppkandidat i Bergen Joel Ystebø her i Dagen lover å hjelpe jødene med å skaffe et egnet lokale.
Det vi kan love, er at vi skal følge nøye med på at denne lovnaden blir fulgt opp.